KRISTIANSAND: — Det er veldig mange som kjøper buttons som de skriver telefonnummeret sitt på og fester på barna sine, forteller Katrine Iversen, bookingmedarbeider i Dyreparken. Opplegget skal gjøre det lettere for de ansatte i Dyreparken å koble foreldre og barn hvis de kommer bort fra hverandre i folkehavet.- Denne uken passerte vi 5000 solgte buttons i løpet av sommeren, sier Iversen.- Noen skriver også nummeret med sprittusj på armen, men det er ikke like lurt fordi det vaskes gjerne av i løpet av dagen når barna bader eller vasker seg, sier bookingmedarbeideren. Bra tiltak

Fædrelandsvennen møter Kenneth Knoff og Mariann Føreid med barna Celine (3) og Mathias (1 ½) rett innenfor hovedinngangen. Til daglig bor de i Ålesund, men koser seg nå på ferie i Kristiansand. De har nettopp kjøpt to slike buttons.- Ja, vi kjøper alltid slike buttons i alle parker vi er i. Kombinasjonen av mye folk og aktive barn, gjør at ungene lett kan komme ut av syne, og da er det ikke lett å finne dem igjen. Dette er et bra tiltak fra parkens side, men vi har heldigvis ikke mistet dem enda, forteller mamma Mariann.- Vi kjøper dem jo for sikkerhets skyld, man kan jo aldri vite hva som skjer, legger pappa Kenneth til. Finner dem fort

— Vi hjelper i gjennomsnitt mellom fem og 10 barn hver dag. Torsdag var sommerens rekord, da måtte vi hjelpe 17 bortkomne barn. For et par år siden måtte vi lete etter cirka 30 barn på en dag, det var ganske mye, forteller Fredrik Kilander, førstehjelper i Dyreparken.Når barn leter etter foreldre og omvendt, er det førstehjelpernes jobb å prøve og finne dem. - Det skjer at vi finner barn som ikke vet hvor foreldrene er, men som regel er det voksne som savner barna sine som henvender seg til oss. Noen tar det hele veldig med ro. De bare lurer på om ikke vi kan hjelpe dem litt. Andre takler det ikke så bra og er litt hysteriske. De er gjerne redde for at noen har tatt med seg barna, men det har aldri skjedd her før. Det er så mye folk her at risikoen er liten. Det er mest barn i alderen tre-åtte år som forsvinner, og hvis de minste er borte lenge hjelper andre avdelinger også til, men vanligvis så finner vi barna igjen i løpet at den første timen etter at de forsvant, forteller Kilander. Vanskelig

— Det første folk må gjøre når de mister barna sine er å si i fra til noen som jobber i parken slik at de kan få gitt beskjeden videre, sier førstehjelperen.Meldingen går så innom personalavdelingen som gir førstehjelperne en beskrivelse av det savnede barnet.- Vi har en plastbit på sykkelstyret der vi noterer ned beskrivelsen av de vi leter etter, slik at vi hele tiden husker hvordan de ser ut. Men av og til kan det være ganske vanskelig å finne dem igjen, det er for eksempel mange jenter på 4-5 år som har lyst hår og rosa kjole, sier Kilander.Han forteller om et tilfelle hvor det var to gutter som var savnet. Begge hadde samme navn, begge var like gamle og begge hadde likt tøy.- Det var vanskelig, men vi fant dem til slutt, sier han.Det skjer også at barn oppgir falsk navn hvis de blir spurt av førstehjelperne.- De sier de heter noe annet når vi spør dem om de er «Lisa» som ikke finner foreldrene sine. Så viser det seg at det er dem vi leter etter likevel. Arbeidet er ikke alltid så enkelt, men heldigvis går det alltid bra, forteller Kilander.lene.gunvaldsen@fedrelandsvennen.no