Romerbrevet 5,1-5Forsvaret har elitetropper. Det er spesialtrenet og spesialutrustet mannskap som settes inn i spesialoppdrag. Det gir status å tilhøre en elitetropp. Av og til hører vi om «elitekristne». Dette gir ikke -bør i hvert fall ikke! — gi høy status. Paulus avviste kontant slikt i Galaterbrevet 2,6. Uttrykket «elitekristen» beskriver noen som vil være eller holdes for å være bedre enn andre. Nettopp i sammenheng med Den Hellige Ånd hender det at slik elitetenkning dukker opp. Begreper som «åndsdøpt», «åndsfylt», «salvet», osv., har skapt skiller mellom kristne, hvor noen er blitt klassifisert som mer avanserte enn andre, som er havnet langt bak i buskene. Slik har det lett oppstått retthavende «høvdinger», som har forvaltet «sannheten», og har kunnet herske over sine «undersåtter».I dagens tekst møter vi en helt annen tone: «Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd». Guds Ånd skaper ikke høvdinger eller herskere, han skaper tjenere. Dersom Ånden gjør oss «store» og fremtredende, er det likevel ikke Guds Ånd som står bak. Da har andre krefter blandet seg inn. Egeninteresser har en utrolig evne til å blande seg inn i åndeligheten. Men Guds Ånd legitimerer ikke selvhevdelse. Det er ikke bare menighetstjenerne som skal være tjenere, det skal også de være, som må ha ledende posisjoner. For Guds kjærlighet, som formidles av Guds Ånd, skaper selvoppofrelse, slik at jeg og mine interesser ikke blir hovedsakenHallvard Hagelia