Det har vært en kamp mot giftige motkrefter, ifølge toppsjefen.Q-meieriene er fortsatt David i kampen mot Goliat, med sine seks prosent av det norske konsummelk-markedet.— Men vi skal nå målet om 20 prosent i løpet av fem år, sier Stråtveit.Kampen om melken har også vært et oppgjør om selve grunnvollen i norsk landbrukspolitikk: Samvirketanken og «lik pris i fjøsdøren». Siden 1930-tallet har bøndene fått samme pris for melken, uansett hvor de bor i landet. Men hellige kuer slaktes i markedsliberalismens tidsalder. Tradisjonsrike monopoler står for fall. Bønder lokkes ut av det trygge landbrukssamvirket.Q-meieriene betaler sine bønder 20 øre mer for literen enn konkurrenten Tine. Det betyr 20.000 kroner ekstra for en bonde med melkekvote på 100.000 liter. Til nå har rundt 460 bønder latt seg friste, og antallet som melder overgang fra Tine øker jevnt og trutt, ifølge Stråtveit.Kampen om melkeprodusentene står helt inn i forsamlingslokalene når Q-meieriene er på sjarmtokt på landsbygda.- På våre møter dukker det opp både ansatte og tillitsvalgte fra Tine som forsøker å overbevise bøndene om å bli værende. De forsøker å hindre oss i å kapre nye leverandører, sier han.- Hva synes du om det?- Det er litt spesielt, synes Stråtveit.- Men Tine har vel også lov å konkurrere?- Selvfølgelig skal Tine få lov til å konkurrere, men for å si det slik: Vi bruker ikke tid på å møte opp på Tines arrangementer. Noen later fortsatt til å tro at det eneste riktige er at Tine fortsatt skal ha monopol, sier Stråtveit Gjennombrudd
Q-meieriene har to meierier, på Jæren og i Gausdal i Oppland. Kapasiteten er foreløpig stor nok til å svelge unna den produksjonsveksten Stråtveit forventer i årene som kommer.Gjennombruddet for Q-meieriene kom høsten 2001 da selskapet inngikk avtale med Norgesgruppen om å levere sine meieriprodukter til Meny-, Ultra-, Spar- og Kiwi-butikkene. I dag distribuerer det bergenseide meieriet sin melk, yoghurt, fløte og juice fra Lindesnes til Nord-Trøndelag.Men kampen surnet egentlig skikkelig til før Q-meieriene vant innpass i mange av Norgesgruppens kjøledisker. Påstandene om urent trav har flagret. Tine er blitt beskyldt for å drive ulovlig kryssubsidiering; de skal ha dumpet prisene på konkurranseutsatte produkter, og tatt inn igjen tapet på andre varer der selskapet har monopol. Tine har tilbakevist anklagene.Tine har leveringsplikt også til konkurrentene, en plikt som ble utvidet da den nye markedsordningen trådte i kraft fra årsskiftet. Leveringsplikten var tung å svelge for Tine. Ledelsen har tidligere hevdet det urettferdige i at selskapet skal pålegges å svekke eget driftsgrunnlag ved å selge melk til konkurrenten.I Q-meieriene har man tidligere undret seg over tilfeller der Tine dro helt til Sogn for å finne melk til Q-meieriet i Gausdal. Hvorfor leverte Tine melk til konkurrenten som hadde vært på veiene et halvt døgn? Var det for å gjøre livet surt for konkurrenten? Tine forklarte den lange transportetappen med melkeunderskudd på Østlandet og ditto overskudd vestpå.For Q-meieriene er det blitt et strategisk poeng ikke å være prisgitt Tine-leveranser.- Vi ønsker kontroll over hele verdikjeden, fra fjøs til forbruker, sier Stråtveit.Landbruksminister Lars Sponheim var for to år siden lei av det han kalte «uhørte forsøk fra Tine på å knekke de spede forsøkene vi ser på konkurranse». Sauebonden Sponheim sa også at Tine burde skjelve i buksene med tanke på alternativet: Å bygge ned importvernet og slippe til utenlandske meieri-konkurrenter.Kavli-sjef Leif Stråtveit mener Tine har hatt som bevisst strategi å spenne bein under Q-meierienes forsøk på å ta opp konkurransen med storebror.- Hver gang vi lanserer et nytt produkt, skjer det noe med avgiftene, sier Stråtveit, og utdyper påstanden slik:- I den tidligere markedsordningen kom Tine stadig opp med nye kalkyler som gjorde at Statens landbruksforvaltning økte den såkalte utjevningsavgiften på det konkurranseutsatte produktet. Vi måtte øke prisen på varen, noe man skulle tro også Tine måtte gjøre. Men når avgiften går opp, senker Tine prisen. Tapet måtte de ta inn ved å sette opp prisen på produkter de har monopol på, hevder Stråtveit. Vil du lese mer? Se vår papirutgave.