KRISTIANSAND: — Jeg er imot fri hasj. Vi har nok rusmidler i Norge, og hasjen har betydelig skadelige bivirkninger, sier Dagfinn Haarr. Han er fastlege for ca. 140 tunge narkomane i Kristiansand. I går holdt han foredrag på et seminar om psykiske lidelser og rusmisbruk.Leder av Landsforbundet Mot Stoffmisbruk, avdeling Kristiansand, Tove Bie Hvalsmarken, advarer mot den varslede hasjmarsjen i Kristiansand og andre storbyer 1. mai. Marihuana

Marsjen arrangeres i fem norsk byer og i mer enn 230 byer over hele verden kommende lørdag.- Samtlige av våre barn som er stoffmisbrukere har begynt med hasj. Alle har trodd at de hadde kontrollen over hasjbruken til de kom opp i 20-årenene. Så har de gått over til hardere stoffer. Vi merker godt at hasjen er blitt mye sterkere enn tidligere og at den går sterkt ut over lungene, sier Hvalsmarken.40 av stoffmisbrukerne som får behandling av Haarr har sterkt nedsatt lungefunksjon (KOLS).- Dette er en irreversibel sykdom som vi allerede har hatt vårt første dødsfall av hos en metadon-pasient, forteller Haarr. Derfor er han så overrasket over at ikke de sterke bivirkningene av hasjbruk kommer fram i debatten om fri hasj.- Tannråte er et annet omfattende problem som følger med hasjrøyking, forteller Haarr.Han ser ikke bort fra at det finnes folk som mestrer og har kontroll over sin hasjbruk slik mange har det over alkohol, men bivirkningene følger likevel med, påpeker han.- Bivirkningene av hasj er verre enn av nikotin, og forsterkes av røyk ettersom hasjen tas sammen med nikotin, sier Haarr. Fra øl til brennevin

Han forteller at den hasjen som finnes på markedet i dag er ca. 20 ganger sterkere enn den som ble brukt på 1970-tallet.- Abstinensen knyttet til å slutte med hasj er verre enn abstinens knyttet til heroin fordi hasjen sitter tre til seks uker i kroppen. Rusmisbrukerne selv synes det er mye verre å slutte med hasj enn med tyngre stoffer, forteller Haarr.Han sier at hasj er gått fra å være et mildt rusmiddel til å bli sterkt, omtrent som overgangen fra øl til brennevin.- Det gjør at hasjen blir vanskeligere å håndtere og at vi får flere storforbrukere som vil få skader, sier Haarr.Han framhever hasj som et stoff som sjelden skader andre i husholdningen, men som først og fremst skader rusmisbrukeren selv. - Å snakke til en hasjbruker er som å snakke til en person med teflonbolle over hodet, forklarer Haarr.Slik påvirker hasj hjernen:Dels ved at man totalt mister initiativet Det kan gi angst og paranoia (forfølgelsestanker) Hasj kan gi betydelig depresjon.valerie.kubens@fedrelandsvennen.no