1. Mai ble EU utvidet med 10 nye medlemsland fra Øst-Europa. Mediene skaper et bilde av Norge som ligger alene og isolert ytterst i et av Europas hjørner. Jeg mener at spørsmålet om norsk EU-medlemskap ikke er avhengig av hvor mange land som er medlemmer, men hvilken politikk som føres i EU. Og EUs usolidariske ansikt er ikke formildnet etter utvidelsen østover.Realiteten er at de østeuropeiske landene har fått et B-medlemskap. De får for eksempel kun 25 prosent av landbruksstøtten som dagens EU-land vil få. Nå skal EUs miljøfiendtlige industrilandbruk innføres og hundretusener av bønder rasjonaliseres bort. De østeuropeiske landene sliter allerede nå med høy arbeidsløshet. Samtidig må de nye landene tilpasse seg den økonomiske tvangstrøya som følge av pengeunionen ØMU. Strenge regler om underskudd på statsbudsjettet og lav prisstigning fører til at land etter land i de nåværende EU-landene har måttet kutte i velferdsordningene. For de østeuropeiske landene som jevnt over har høy prisstigning og sparsommelige velferdsordninger, kan medlemskap i pengeunionen bli en svært så smertefull affære.Norge trenger ikke bli EU-medlem for å vise solidaritet med de østeuropeiske landene. Norge gir faktisk mer bistand per innbygger til Øst-Europa enn noe annet land. Vi gir 0,92 prosent av bruttonasjonalproduktet i bistand, mens EU gir 0,33 prosent, altså gir Norge hele tre ganger mer! Og mens Norges mål er å komme over 1 prosent, er EUs mål 0,39. Riktignok har EU økt bistanden til Øst-Europa mye de siste årene, men dessverre på bekostningen av de som trenger solidariteten mest; fattige land i den 3. verden. Det er jo litt rart at EUs hjelp skal være avhengig av om man blir medlem eller ikke. De afrikanske landene trenger vel like mye hjelp, selv om de ikke er potensielle medlemsland? Faktisk er alle de 25 nye landene blant verden 53 rikeste, så de fattigste landene har ikke adresse i Europa. Og overfor disse gjør Norge en bedre jobb enn EU.Fattigdomsproblemene er globale, og kan bare løses på globale arenaer. Ingen andre enn FN kan gjøre den jobben. EU snakker med en stemme i 95 prosent av sakene i FNs generalforsamling. Her og i andre internasjonale fora presser EU på for en urettferdig handelspolitikk og lavere miljøkrav. Norge derimot har en selvstendig stemme i FN, og i over 140 andre internasjonale organisasjoner. Dermed kan vi være en aktiv pådriver for at verdenspolitikken skal gå i en retning som tjener de fattige i hele verden. Vi må velge om vi skal begrense oss til europeisk samarbeid eller om vi fremdeles skal være aktivt med internasjonalt. Ungdom mot EU vil ikke inn i EU, men ut i verden!