KRISTIANSAND: — Det er steingalt at økonomer styrer helsevesen og sykehus. Helt til å grine av, mener Mimi Glattre (95).I likhet med Klara Olsen (93) og Anne Christine Andersen (92) er hun beboer på servicesenteret på Flekkerøy. Inntil onsdag denne uken hadde 10-12 hjemmesykepleiere og hjemmehjelpere kontor i samme bygg som de totalt 18 eldreleilighetene. Kontoret var bemannet fra 07.30 til 22.30.Nå har hjelperne flyttet samme vei som sonelederen dro for tre år siden, til omsorgssenteret på Ternevig, om lag en halv mil unna.- Hvorfor gjør de det sånn? Vi er 60 til 80 beboere her ute på Flekkerøy som trenger tilsyn inntil fire ganger daglig. Vi er utrygge, fastslår Mimi Glattre, stort sett talskvinne for de tre. - Sparing?

Hun legger til:- Fra nå av må hjemmesykepleierne stemple inn, spise lunsj og avlegge rapport på Ternevig. De kan umulig spare noe på å kjøre en mil ekstra, tur/retur, mener Glattre, beboer på servicesenteret i sju år og på Flekkerøy i 30 år.Hun legger til:- Vi er så forarga som vi kan få blitt. Det er sykesøstrene også, de som må til Ternevig. Og vet du, legen vi hadde her har flyttet inn til Trekanten i Vågsbygd og tatt med seg konsesjonen. Nå har vi bare legebesøk én gang i uka.- Det er for galt, det også, samtykker Klara Olsen, vertinne for samtalen og bosatt i serviceleilighet i to år.- Sykesøstrene reagerer på dette, de også. Men de har ikke lov til å si noe, påpeker Anne Christine Andersen, beboer på senteret i åtte år.- Men vi har lov. Og ingen har snakket med oss om det som nå skjer, poengterer Mimi Glattre.- Vi er satt 20 år tilbake i tid, mener Klara Olsen.- Just det. Vi ønsket oss et fullverdig omsorgssenter, men sitter nå tilbake i et forringet servicesenter.Damene rundt kaffebordet til Klara Olsen tror det blir vanskelig å planlegge eventuelle lidelser til den ene ukedagen legen kommer på besøk.- Hva er dere mest redd for?- At det vil ta lenger tid å få hjelp, konkluderer Mimi Glattre. - Grunnløst

Enhetsleder Per Vassbotn i Ytre Vågsbygd omsorgstjeneste avviser at brukerne på Flekkerøy har noe som helst å frykte.- Sant å si tror jeg ikke de vil merke noe som helst endring, sier han, og viser til at den enkelte bruker har fått hjelpebehovet vurdert og tildelt av EBT (enhet for behovsvurdering og tjenestetildeling).Vassbotn forklarer hvorfor han vil samle pleierne på Ternevig:- Etter at sonelederen kom hit i 2001, er det mest rasjonelt å flytte resten av kontoret etter. De totale ressursene utnyttes best når de er samlet.Vassbotn tror også penger kan spares, selv ved mer tjenestekjøring til Flekkerøy:- Vi sparer blant annet utgifter til strøm, husleie, datautstyr og vakthold, påpeker han.lars.hollerud@fedrelandsvennen.no