KRISTIANSAND: — Jeg husker best da Trygve Benjamin Kristiansen døde av skadene han pådro seg da granater traff rett foran kanonen vår, forteller Robert Eichinger.
Kanonkomandør
Som 22 år gammel sersjant ledet han kanonbetjeningen på 12 mann, da tyske krigskip og bombefly angrep Kristiansand i morgentimene 9. april 1940. Han hadde ansvaret for 12 mann ved kanonene. Med en 48 dager lang verneplikt, var ikke mannskapet utlært.
For å besvare angrepet fra tyske bombefly, hadde de en colt mitralijøse. Men det var bare de yngste befalene, deriblant Eichinger, som hadde fått opplæring på våpenet. Derfor drev han opplæring av mannskapet på mitralijøsen, samtidig som han skjøt etter fiendens bombefly.
Uhellet inntraff da tyske granater slo ned like foran kanonmunningene på Odderøya . Flere ble skadet av stålsplintene. Deriblant Echinger selv. Han fikk en stålsplint i venstre arm.
— Det var ingenting som beskyttet oss mot splintene, forteller han.
— Seilte under falsk flagg
Eichinger og hans kanonbetjening søkte tilflukt i et lagerrom. Men etter en stund måtte de komme seg ut igjen, for å besvare ilden.
I følge Eichinger selv var det ikke vanskelig å motivere mannskapet til å fortsette kampen.
To ganger fikk de slått tilbake og jaget tyske krigskip ut i tåken igjen. Men tredje gangen kom de seilende tilbake under flagg som ble oppfattet som det franske nasjonalflagget. Da var det også en forventet alliert hjelp fra sjøen. I følge Eichinger ble ikke det tyske flagget sett av nordmennene før skipene var kommet inntil Odderøya. Under kanonenes dekningsområde. Da var det for sent.
Lørdag samlet 70 mennesker seg på Odderøya for å markere 9. april for 65 år siden.
Kåre Steinsland ledet markeringen som startet ved minnesmerket for de åtte som ble drept på Odderøya på invasjonsdagen 1940. Etter kransnedleggelsen var det kaffe og minneord inne i Kommisærsalen i Østre Lasarett.
birger.ringseth@fedrelandsvennen.no