BIRKENES: — Hallo! Å lyd e' det du har? Treeren? Han e'kje på!- E' finner'kje brillene mine!- Ho ska sitte i lyset når ho prater!Lett kaotisk førpremiere-stemning på grendehuset på Engesland. Bare én øving gjenstår før premierekvelden fredag 8. april. Og ny oppsetning dagen etter. Lysmester Odd Belland «tørrtrener» på oppsettet uten en eneste lyskaster på plass. Roald Håverstad sitter med en haug lydspaker og den reneste ledningespaghettien på gulvet. Kransekakeringer ligger i en plastpose til fri avbenyttelse. Kaffekanna er gått tom. Mellom brusflaskene står en utstoppet høne, en hvit italiener. Den skulle egentlig vært brukt i en pavesketsj. Nå faller den nok ut. - Nei, nå får vi begynne, sier Wenche Fidje. Og de er i gang. Gene Hommen har fått tak i en postordrekatalog og funderer over alt fra tisseflaska Amadeus til underlivstrenere.I mange år har det vært tradisjon med småinnslag på 17. mai-festen, signert UL Heimtun. Alltid ble de godt mottatt. Så dukket tanken opp: Hvorfor ikke forsøke seg på en revy? Mersmak

Tanken ble til virkelighet i fjor. Og på to forestillinger var det så smekkfulle hus at en branninspektør nok ville ha sett mildt bekymret ut. 6-700 var innom dørene totalt. Det kom folk opp fra Birkeland og fra Iveland - til og med fra Porsgrunn. Suksessen ga mersmak. Og utover høsten i fjor la de diktende hoder seg atter i bløt. Særlig har nytilflyttede Grethe Andersen fra Kristiansand latt sin dikteriske åre få fritt utløp. Mange revyer har den svakhet at de er svært lokale. Vegglusene fra Vegusdal har valgt å løfte blikket ut over bygda. Dermed er dette blitt god underholdning også for folk som ikke kjenner hver krinkelkrok i Vegusdal.Riktignok finner vi en sang om den lokale skolebussen i revyen. Men så er da også tre av vegglusene skolebussjåfører. Etter latteren og humøret på øvelsen å dømme har de det artig sammen. Selv om nervene nå begynner å gjøre seg gjeldende. Noe å le av?

— Uff, akkurat nå lurer vi på om noe av dette holder. Vi har hørt innslagene så mange ganger at vi synes de er dumme. Vil folk le av dette, spør Wenche. Men uansett blir det noe helt annet å spille for smekkfull sal. Og publikum får mye å fryde seg over. Som Morten Fredheims telemareritt - «skal du ha enkeltrom med sofa tast 3» - til Wenche Fidjes elleville oversettelse av norskamerikaner John Olav Fidjes tale. John Håvard Belland har et imitasjonstalent i sitt bryst, hans kongetale om «Matte Marit Tjassem» og andre kongelige er et høydepunkt.