Umiddelbart etter at jeg første gang ble valgt inn i Kristiansand bystyre og formannskap foreslo jeg på vegne av vår gruppe på fem at E 18 skulle legges utenom byen. Det var i 1972. Vi antydet en løsning som i all enkelhet gikk ut på å føre stamveien inn omtrent der Sørlandsparken ligger i dag, tangere Kjevik lufthavn, i tunnel under Isefjærfjorden, mest mulig i ulendt terreng videreført og ut ved Farvannet, Brennåsen. Men det ville ikke Statens vegvesen og det øvrige politiske ledersjikt, samt handelsstanden i Kristiansand vite noe av. Det ble henvist til trafikktellinger i regi av veivesenet som indikerte at alt på hjul skulle til endestasjonen Kristiansand, og at gjennomgangstrafikken var mikroskopisk. At trafikkavsnittet ved byens politikammer hadde — for å si det mildt - en noe annen oppfatning av saken, ble det vendt en kald skulder til. På min forespørsel til Ansten Klev, som den gang var trafikkansvarlig ved politikammeret, anslo han at gjennomgangstrafikken av tunge kjøretøyer ved nattestider var hele 90 prosent. Omkring 1980 hadde hovedplanlegger ved Statens vegvesen i Kristiansand, sjefingeniør Jørgen Fredrik Ording, sitt trasévalg klart. Vi som motarbeidet ham og det kvelende flertall i bystyret, resignerte og gikk i stedet inn for å redde Tordenskjoldsgate skole. Det lyktes vi med, og Todda ble snudd 90 grader for å gi plass for bilene i Festningsgata. For ytterligere å redusere skadene ved å få E 18 gjennom byens hjerte, arbeidet vi energisk for at lang såkalt miljøtunnel ble valgt under Oddernes-krysset til Otras østbredd. Motivet var først og fremst å binde to bydeler sammen ved å frigjøre Oddernesveien for trafikk. Det gjenstår å se om vi får et parkanlegg av dette. Til historien hører at handelsstanden i byen etter hvert fant ut at det lite var å tjene på all gjennomgangstrafikken og ga oss støtte i å få ført E 18 utenfor byen. Mens byens kjøpmenn kom for sent på banen. Ording hadde bestemt seg, og da var det ingen vei tilbake. I dag - i 2004 - er vi alle glade for at Todda ble bevart som Kvadraturens eneste gjenværende barneskole, og vi er tilfredse med at lang «miljøtunnel» ble valgt. Men vi er ikke glade for at E 18/E 39 åler seg som en hvesende giftslange gjennom Kristiansands sentrum. Et stort flertall av byens befolkning mener i dag - antar jeg med sikkerhet - at et annet veivalg ville ha vært å foretrekke: Hovedtrafikkåren utenom byen. Så er spørsmålet om vi er villige til å lære av feil . E 39 skal videreføres vestover fra Gartnerløkka. Skal vi få en ny vederstyggelighet av en høybro eller skal vi velge en annen og mer miljøvennlig løsning som Fædrelandsvennen gjør det på lederplass 4. mai 2004?Ved valget av lang tunnel under Oddernesveien ble Statens vegvesen så snurt at de overveide innsigelser mot bystyrets «frekkhet». Det ble med trusselen, og nå kjøres det med skarp ammunisjon fra det samme vesen mot politikere som velger å se lenger enn til sin egen nesetipp. Oddernestunnelen ble ved vårt valg 90 millioner dyrere. Det var en god investering. I samme størrelsesorden relativt sett vil en tunnelløsning vestover bli. Med andre ord har saken lite med økonomi å gjøre, men vil det skorte på politisk mot? For øvrig er det min mening at det ikke er usannsynlig at jorden ville bli et bedre sted å være dersom vi avskaffet Jahve, Allah og Gud. Biskop Gunnar Stålsett ønsker å innkalle til en verdensomspennende kongress om saken. Kanskje med et noe annet utgangspunkt.