KRISTIANSAND: — Vi er sent ute, men Agder-fylkene skal så avgjort være med på det gasseventyret som nå åpner seg, sier Tore Wiese-Hansen i firma Siv.ing. Tore Wiese-Hansen AS til Fædrelandsvennen.Wiese-Hansen er leder for en gruppe som har fått i oppdrag av Vest-Agder fylkeskommune å finne ut hvor store mengder naturgass som det kan finnes anvendelse for blant industri, offentlig virksomhet, i transportsektoren og i private husholdninger på Sørlandet. Gruppen som ennå ikke er oppnevnt, har en frist på to måneder til å komme opp med et svar på alle disse spørsmål.- Foreløpige og helt ubekreftede kalkyler går ut på at landsdelen kan være avtaker (kjøper) av om lag 150 millioner standard kubikkmeter (skb) gass pr. år. Men foreløpig er dette bare løse anslag. Vi skal nå i gang med å finne ut mer konkret hva Agder-fylkene kan tenkes å ha behov for, sier Tore Wiese-Hansen.Polen

Det er planene for en gassledning fra Nordsjøen langs sørenden av norskekysten og fram til Polen som i særlig grad har aktualisert spørsmålet om å ta i bruk gass som energibærer. Polen-ledningen skal frakte metangass, også kalt tørrgass. Det er naturressurs som har et betydelig anvendelsesområde - både til oppvarming og som basis for industriell produksjon.- Om det blir aktuelt å sette i gang arbeid med sikte på å få en «avstikker» av Polen-ledningen inn til sørlandskysten, vet vi ennå ikke. Den helt avgjørende forutsetning er at det finnes økonomi i et slikt prosjekt. Gass er en rent kommersiell vare, og skal vi få en rørledning til Sørlandet, forutsetter det at landsdelen framstår som kjøper av en mengde gass som kan forsvare investeringen, sier Wiese-Hansen.Dersom utredningen viser at landsdelen på dette tidspunkt ikke er kjøper til en gassmengde som kan forsvare en rørledning inn til sørlandskysten, mener Wiese-Hansen at man bør fremme ønske om at det legges en T på Polen-ledningen, slik at Sørlandet på et senere tidspunkt eventuelt kan koble seg på.Gassdepoter

— Men selv om vi ikke får en gassrørledning inn til kysten i denne omgang, så betyr ikke det at Sørlandet er uten de muligheter gassen åpner for. Det er fullt mulig å etablere gassdepoter på ulike steder i landsdelen, slik at både industri og næringsliv samt transportsektoren kan ta tørrgass i bruk, sier han.Mens både Rogaland og Telemark er kommet langt med sikte på å ta i bruk de enorme gassforekomsten på norsk sokkel til industriell anvendelse, er Sørlandet litt bakpå.- Vi kommer sent, det er riktig det. Men jeg håper og tror vi likevel skal kunne legge til at vi kommer godt, sier Tore Wiese-Hansen. Det firma han leder har fått oppdraget med å danne sekretariat og lede gruppen som skal sørge for å få Sørlandet inn i gassalderen. Arbeidet skal bl.a. føre fram til etableringen av et Gassforum Agder, navnet er ikke bestemt ennå, samt kartlegge landsdelens mulige gassbehov framover.Henriksen-utvalget

En betydelig mengde fakta ligger allerede på bordet i form av utredningen fra det såkalte Henriksen-utvalget - en gruppe som ble oppnevnt av Arbeiderpartiet og LO for et års tid siden, og ledet av Arent M. Henriksen.- Det er intet partsinnlegg, men en grundig utredning om hva gass kan bety for det norske samfunn. Det snakkes om framtidas energibærer. Anvendt på korrekt vis er det også snakk om en meget miljøvennlig form for energi, sier Wiese-Hansen, som ivrer etter å komme i gang med den sørlandske utredningen.Fakta

På norsk kontinentalsokkel finnes store mengder naturgass. Det er antatt at forekomstene vil kunne utvinnes i minst 100 år framover, kanskje mer.Gassen finnes i to kategorien - våtgass kjent som etan, brukes bl.a. til framstilling av plaststoffer, og tørrgass også kalt metan, som har en lang rekke anvendelsesområder. Metan kan brukes både til oppvarming og i en rekke industrielle produksjoner. Det er en ledning for tørrgass (metan) som skal legges til Polen. Det er meningen at den skal forsyne Polen med gass fra 2008.Både sørlandsk industri, offentlig virksomhet og private husholdninger kan anvende gass - til oppvarming og til ulike produksjonsprosesser. I transportsektoren kan gass brukes som drivstoff av både busser og lastebiler/trailere, til erstatning for diesel. Betydelige miljøfordeler som resultat.