KRISTIANSAND LUNDElevene starter ved en skole som får sju ansatte og som Kristiansand kommune har satt av 3,8 millioner kroner til å drifte det første året.— Summen er ekstramidler og altså ikke penger som tas fra kommunens øvrige grunnskolebudsjett, sier Steinar Harbo, nestleder ved skolekontoret i Kristiansansand.Skoleklokka som ringer inn til Kristiansands første internasjonale skoles aller første time 3. januar, har ringt før.Bygningen i Kongsgård Allé var i årevis del av den gamle lærerskolen, og har siden vært et av flere lokaler for Mottaksskolen.Harbo påpeker at haken ved lokalet er at det nettopp er gammelt og nedslitt.Og, at det bare kan romme 60 elever. 100 elever.

Kristiansand International School, forkortet til KIS, er godkjent for 100 elever på første til tiende trinn.Skal dette antallet nås til høsten, må altså skoleledelse og kommune allerede se seg om etter andre lokaler.- Vi vet at de internasjonale skolene i Sandefjord og Porsgrunn har langt over 100 elever. Det vil være veldig rart dersom ikke vår skole er tilnærmet fulltallig til høsten, sier Harbo.Han mener årsaken til lunken holdning nå, er at i utgangspunktet interesserte foreldre ønsker å la sine barn fullføre skoleåret der de er. Så å si samtlige internasjonale skoler i Norge er private.- Da daværende kunnskapsminister Øystein Djupedahl nektet å godkjenne denne som privatskole, svarte politikerne enstemmig med å drive den i kommunal regi. Politikere og administrasjon ser denne skolen som en berikelse. Med unntak av fagene norsk og KRL, skal den nye skolen ikke følge kunnskapsløftet. ENGELSK.

  • KIS skal være en del av IBO (International Baccalaureate), en standardmodell som brukes ved skolene over hele verden. Dette opplegget må oppfylle strenge kvalitetskrav. Og all undervisning foregår på engelsk, sier Steinar Harbo.Til stillingene i Kristiansand meldte det seg 65 søkere.Rektor, engelske Sonya Eriksson, har hatt samme funsjon ved en internasjonal skole i Sverige.Skolen i Kristiansand er ment å være et tilbud til barn av utenlandsk arbeidskraft lokalt, barn av nordmenn som i perioder jobber utenlands, barn av foreldre der den ikke ikke er norsk og bosted kan variere, og barn av norske foreldre som av ulike grunner velger slik skole.- Fordelen med slik skole for disse barna, er at undervisningsmodellen er tilnærmet identisk i alle land, sier Harbo.Tekst: Lars Hollerud lars.hollerud@fvn.no - 38 11 36 62