KRISTIANSAND: — Deler av kulturrelativismen har tatt litt av gårde. Vi må ikke glemme hvor vi kommer fra. Derfor er jeg veldig glad for at Kristiansand har tatt et standpunkt, sier varaordfører Jørgen Kristiansand (KrF).
Formannskapet i Kristiansand gav onsdag sine innspill til regjeringens utredning "Det livssynsåpne samfunn".
Flertallet ber om at andelen av kristendom i dagens RLE-fag (religion, livssyn, etikk) øker, slik at den utgjør mer enn halvparten av undervisningen. I tillegg vil de ha tilbake kristendom i navnet på faget og sikre at skolegudstjenestene får fortsette som i dag. De vil også gjeninnføre kristendom og religion i lærerutdanningen.
Religiøse hodeplagg
KrF, Høyre, Pensjonistpartiet og Frp stemte alle ja til å styrke kristendommen i skolens læreplaner.
— Dette viser at det politiske flertallet mener at det er viktig å vite hvor vi har røttene våre og at vi står grunnfestet. Da er vi også i stand til å møte andre religioner med respekt, sier Jørgen Kristiansen.
Flertallet stilte seg også bak Frps forslag om å forby religiøse hodeplagg i politiet. Frp mener religiøse hodeplagg vil svekke respekten for politiet. Gruppeleder Tor Utsogn mener det er viktig at Kristiansand gir dette innspillet, selv om NOUen "Det livssynsåpne samfunnet" ikke åpner for slike hodeplagg i politiet.
— Denne NOUen blir kulturrelativismens største kampdokument. Den har en rød tråd, og det er å vrake vår kulturtradisjon når det gjelder religion og innføre stadig flere rettigheter til fremmede religioner. Glemmer vi bort vår egen kulturelle plattform, er det også dårlig integreringspolitikk, sier Utsogn.
Og legger til:
-Det var et svært lite sekularisert formannskapsmøte i dag.
Kritisk
Venstres Dag Vige, som selv har vært aktiv i kristne organisasjoner, mener flertallets vedtak er dårlig. Han stemte imot både prosentsats med kristendom i RLE-faget og forslaget om skolegudstjeneste.
— Personlig mener jeg kristne tradisjoner skal være tydelige i norsk skole, noe annet er helt historieløst. Men man må ta hensyn til at vi har et samfunn med ulik tro og ulike livssyn. Derfor er det viktig med en annen regi på skoleverket i dag enn for hundre år siden.
Han mener det er meningsløst å skulle fatslå hvor stor andel av undervisningingen som skal være om kristendommen, og vil heller ha klare mål i læreplanen. Han er også mot at skolegudstjenestene skal være en offisiell avslutning på skoleåret.
— Jeg støtter forslaget om gudstjeneste i skoletiden for å vise hvordan det fungerer. Presten i Vågsbygd gjør det på en god måte på skolegudstjenestene. Han sier at noen har et annen livssyn og kan sitte og betrakte. Andre vil ta mer del i det som foregår, sier Vige.