— Når det handler om drukning, står det om sekunder. Vi bruker tre minutter fra drukningen meldes til brannstasjonen på Briskeby, til vi står klare nede på havneområdet – det er klart det er vel anvendte penger.
Lars Grimsgård, Brigadesjefen i beredskapsavdelingen i Brann- og redningsetaten, står på kaia foran Akershus festning. Teamet har nettopp fått inn et nødanrop, en liten gutt som lekte ved konteinerne er sporløst forsvunnet.
Selv om det bare er en øvelse i dag, er det nettopp slike tilfeller hvor et minutt fra eller til kan skille mellom liv og død.
— For et menneske som ikke får puste, er et minutt lang tid. Vi redder liv ved å ha bemanning 24 timer i døgnet - hele året. På 30 sekunder er vi ute av garasjen. Gutta hopper i froskedrakta og hjelper hverandre med å træ den over hodet, før de svipper på seg svømmeføttene på vei til ulykkesstedet, forklarer redningsdykkeleder Eskil Knag til Aftenposten mens brannbilene uler inn på kaia.
Det utveksles et par ord før froskemennene plasker i sjøen. Et og et halvt minutt senere er den lille dukken trygt på land.
Ingen beredskap i store feriefylker
Oslo er ett av 17 steder i landet med redningsdykkerberedskap som kan rykke ut på kort varsel, men langt fra alle kommunene har råd til å prioritere dette.
Ingen av kommunene i Vestfold og Aust-Agder har denne typen beredskap overhode. Lars Brenden, redaktør i fagbladet Brannmannen, er bekymret over at den offentlige beredskapen mangler der det trengs mest.— Det er et paradoks at det nettopp i de typiske sommerferiefylkene ikke er beredskap som står klare til å rykke ut med en gang ved en drukning, mens det er etablert mange steder i innlandet, der det åpenbart er mindre sjanse for drukningsulykker, sier Brenden.
Rekker ikke fram i tide
Begrunnelsen for den tilsynelatende tilfeldige fordelingen av beredskapen, er at kommunene selv har ansvaret for å gjennomføre tiltak på grunnlag av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS).
Det er Staten ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som initierer analysene, men de har ingen makt til å overprøve kommunenes prioriteringer. Brenden er oppgitt over den manglende samkjøringen.
— Hvis du faller utfor bryggekanten i en by i Vestfold eller Aust-Agder, er det helt tilfeldig om du kan bli reddet eller ikke. I Haugesund, Bergen og Oslo er det et apparat der med en gang som kan plukke deg opp før du drukner, sier Brenden.
Burde lovfestes
Beredskap for redning ved brann- og trafikkulykker er lovfestet i brannloven, i motsetning til spesialfunksjoner som redningsdykkere. På denne måten blir beredskapen ifølge Brenden basert på «øynene som ser», og en subjektiv kost-nytteverdi.
— Vurderingen av risiko og tiltak er basert på økonomi, og om det er direkte lovpålagt. Noen tillegger det stor verdi, andre mener verdien ikke er så stor. Det er krevende og koster litt å organisere, men det bør gå an å få til spleiselag mellom kommunene, sier Brenden.
- Står ikke til økonomien
Kommunene i Vestfold har på grunnlag av brannvesenets risikovurdering kommet frem til at denne typen beredskap ikke lønner seg.
— Vi har overflatereddere, som er brannfolk utstyrt med tøffdrakt, svømmeføtter og dykkermasker. Redningsdykkere koster langt mer. Det er dyrt å utdanne og trene mannskap, og vil koste mange millioner kroner å etablere. De ekstra redningene vi ville klare, har vi hittil ment at ikke står i forhold til økonomien, sier Per Olav Pettersen, brannsjef i Vestfold Interkommunal brannvesen.Pettersen mener spesialtrente redningsdykkere ikke vil utgjøre en avgjørende forskjell på grunn av den korte tiden det tar før det er for sent.
— Med redningsdykkere blir det mest søk etter omkomne, og erfaringsvis redder ikke dette så mange. Selv om det står om tiden, ser vi at det bare tar noen få minutter før livet dessverre begynner å ebbe ut når folk går under.
Viljen er der
Heller ikke Østre Agder brannvesen, som dekker ca 64.000 innbyggere og 8 brannstasjoner, har redningsdykkere.
- Sett fra et faglig ståsted som ansatt i brannvesenet, burde vi absolutt hatt det. Vi hadde redningsdykkere før, men måtte legge ned avdelingen fordi vi ikke hadde nok ressurser. Ved trange økonomiske tider, kuttes disse kostnadene til fordel for lovpålagte oppgaver, sier brannsjef Hans Henrik Bakke.
Bakkes erfaring er at tiden som spares ved å ha redningsdykkere, er så stor at det kan redde liv.
— Tidligere hadde vi normalt kunnet rykke ut i løpet av en fem minutters tid rundt kysten her. Per i dag er vi avhengig av å få redningsdykkere fra Kristiansand – noe som tar mellom en halvtime og 40 minutter.
Tilfeldig fordelt
Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør for brann og redningsavdelingen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), erkjenner at beredskapen burde vært bedre organisert.
— Hele porteføljen er litt tilfeldig fordelt. For mange av disse spesialfunksjonene har det bare blitt sånn, at noen kommuner tar stort ansvar og setter av ressurser som kan opprettholde disse. Dette er beredskap som er krevende å opprettholde økonomisk og kompetansemessig. Allikevel burde det være en slags struktur, slik at det ikke blir opp til hver region hva de kan ta seg råd til, sier Rygh Pedersen.
DSB er imidlertid i ferd med å se på problemstillingen, ved hjelp av en arbeidsgruppe som skal levere en brannstudie til Justis- og beredskapsdepartementet innen 1. desember.
— Brannstudien skal undersøke om vi er organisert riktig og om vi bruker de samlede brann- og redningsressursene riktig. Vi har 300 kommunale brann- og redningsvesener. Når det gjelder spesialfunksjoner som redningsdykking, kreves trening og en viss antall oppdrag for å holde i gang en profesjonell drift. Dette er typiske ting som bør håndteres regionalt, sier Rygh Pedersen.
Kan ikke vente på byråkratiet
Tilbake på kaia har redningsdykkerteamet pakket sammen utstyret og brettet sammen brannstigen som de brukte til å heise opp froskemennene sine fra sjøen. Det lyder et oppgitt sukk fra brigadesjef Grimsgård når samtalen dreier over på en påtroppende utredning på statlig nivå.
- Hvis du skal vente på at det faktisk skal skje noe på den fronten, må du smøre deg med tålmodighet. Ting tar tid, men vi har ikke så mye tid når det kommer til drukning. I årets 5 første måneder er det registrert 35 drukningsulykker. Innen den rapporten er skrevet ferdig, kan mange flere personer omkomme i drukningsulykker.