KRISTIANSAND: En fersk rapport fra Miljødirektoratet slår fast at en tredjedel av vannforekomstene i Norge er for dårlige. Aller verst står det til i Agder, hvor 78 prosent av vannet får "ikke bestått".
— Grunnen er hovedsakelig sur nedbør. Det betyr at vi må fortsette å sette inn tiltak for det de slipper ut i Storbritannia, Tyskland og nedover i Europa, sier senioringeniør hos Fylkesmannen i Vest-Agder, Atle Torvik Kristiansen, til Fædrelandsvennen.
Det var Aftenposten som først meldte om rapporten.
Nedgangen flatet ut
Hvert år kalkes det for mange titalls millioner kroner i elver og innsjøer på Sørlandet. Trolig må det arbeidet fortsette i mange år framover.
— Vi har hatt en nedgang i forsuringen, men de siste årene har kurven flatet ut og det ser ikke ut til å forbedre seg. I tillegg henger mye av den gamle forsuringen igjen i økosystemet. Hvor lang tid det tar før dette er borte vet vi ikke, sier Torvik Kristiansen.
I tillegg til sur nedbør får vannkraftutbyggingen og oppblomstringen av krypsiv i innsjøer og elver skylden for de dårlige resultatene her sør.
Må oppfylle EU-krav
Norge har forpliktet seg til å følge EUs vanndirektiv, og rapporten er en oppsummering av de elleve ulike vannregionenes gjennomgang av vannet.
For å få karakteren "svært god" må vannforekomsten være tilnærmet uberørt av menneskelig aktivitet. For "bestått" er det nok med "god" tilstand for karakteren.
Klarer ikke Norge å snu utviklingen innen 2021 kan det komme straffereaksjoner.
— Det er industrien og biltrafikken i Europa som er årsak til at vi har så mange vannforekomster i risiko for ikke å nå miljømålet i 2021. Så med henhold til sur nedbør vil det ikke komme noen reaksjon fra ESA. Det gjelder kun miljøpåvirkninger hvor årsaken til problemene ligger her i landet, sier Atle Torvik Kristiansen hos Fylkesmannen i Vest-Agder.