AGDER: — Det er helt åpenbart at man må begynne tidlig med dette arbeidet. Da må man få arbeidet med likestilling inn i barnehagene og inn i kommunens planer, sier fylkesordfører i Aust-Agder, Bjørgulv Sverdrup Lund (H).

Han leder arbeidet med Agders regionplan, og vil at resten av Agder skal lære av kommunene som i løpet av de siste fire årene har gjennomført en rekke tiltak for mer likestilling gjennom prosjektet Fritt Valg:

• Kvinesdal og Lindesnes har startet arbeidet med likestilling i barnehagen.

• Kristiansand har gjennomført en egen hospitsordning der gutter får jobbe i barnehagen.

• Det er blitt gjennomført egne undervisningsopplegg i skolen og enkelte kommuner har tatt med likestilling i sine kommuneplaner.

Mest effektivt

Prosjektet Fritt Valg har til nå kostet ti millioner. I en rapport fra Østlandsforskning, slår to forskere fast at arbeidet må begynne allerede i barnehagen hvis det skal lykkes.

— Dette er et holdningsskapende arbeid, og skal du jobbe med holdninger må du begynne tidlig. Stereotypier om kjønnsroller etablerer seg allerede i barnehagen. Der begynner de med hva som er gutte- og jentefarger og gutte- og jenteleker, sier forsker Trude Hella Eide, som har fulgt prosjektet Fritt Valg sammen med kollega Tonje Lauritzen.

Får støtte: Fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund viser til en ny forskningsrapport som hevder at likestillingsarbeidet må begynne allerede i barnehagen hvis Agder skal få gjort noe med sitt tradisjonelle kjønnsrollemønster. Foto: Christian Storjord

De mener de klare kjønnsrollene igjen får konsekvenser for framtidige yrkesvalg.— Allerede i barnehagene får barna holdninger til hva de egner seg til og hva de ikke egner seg til. Disse holdningene preger valgene de tar senere. Forskning viser blant annet at elever på ungdomsskolen har svært stereotype holdninger til hva de egner seg til, sier Eide.

— Noen vil nok mene at barna må få velge det som er naturlig for dem?

— Det skal de gjøre. Det er ikke noe mål at alle skal velge likt, men at alle valg skal bli like naturlige.Hvis det er et mål at barna skal ha frie valg, er det også barnehagens jobb å legge til rette for at barna får mange aktiviteter å velge mellom og ulike rollemodeller å identifisere seg med. Gi barna hundre muligheter i stedet for to.

Vekst

Bjørgulv Sverdrup Lund mener kommunene i Agder er nødt til å komme opp med nye tiltak for mer likestilling hvis de ikke skal sakte akterut i konkurranse med andre kommuner.

— Agderforskning har slått fast at det er en sammenheng mellom høy grad av likestilling og konkurransekraft, sier Lund.

Han leder den politiske samordningsruppen i Agder der en rekke sentrale politikere sitter. Lund har utfordret medlemmene til å komme opp med konkrete forslag for økt likestilling.

— Jeg synes ikke minst det er interessant å ta videre Kvinesdals tiltak med likestilling inn i kommuneplanarbeidet. Da vil vi få en koordinert og helhetlig tilnærming.

— Er det ikke tidlig å begynne i barnehagen?

— Det viktige er at alle skal bli tatt imot som enkeltmennesker, ikke presse jenter til å leke gutteleker og omvendt. Dette handler om mellommenneskelighet og respekt, ikke politikk.

Filmet ansatte

I Hestehaven barnehage i Lindesenes ble ansatte filmet for å gjøre dem mer bevisst på hvordan de behandlet gutter og jenter.

I tillegg til å filme personalet i forskjellige situasjoner, har barnehagen mikset tradisjonelle gutte- og jenteleker, og de bruker lek i arbeidet med likestilling.

— Da vi filmet personalet, så vi blant annet hvor mye tilbakemeldinger hadde å si. Vi voksne kan lett bli stereotypiske og forsterke et stereotypt selvbilde. Hvis vi for eksempel sier "så snill du er" til jentene og "så tøff du er" til guttene, forsterker vi også selvbildet i den retningen, sier Oddbjørg Skuland, daglig leder i Hestehaven barnehage.

Når barna lekte fritt, måtte barnehagen i en periode også la guttene slippe til i dukkekroken fordi jentene okkuperte den. De har også flyttet om på lekene. Det barna oppfatter som gutte- og jenteleker ligger ikke lenger adskilt i hvert sitt rom. På den måten leker de mer sammen og de kan velge hva de vil leke med.

— Jenter og gutter skal selvsagt få leke med det de vil, men vi som voksne skal ikke legge opp til stereotypisk lek. Hvis vi ikke ser hva barna er opptatt av, så risikerer vi å havne i en fastlåst tenkemåte der vi legger til rette for typiske gutte- og jenteleker, sier Skuland.

I Hestehaven barnehage sørger personalet også for å starte en samtale med de barna som har en helt spesiell mening om hva gutter og jenter kan gjøre og ikke kan gjøre.

— Når en gutt sier at jenter ikke kan kjøre traktor, så bruker vi anledningen til å starte en samtale og få han til å reflektere over om det virkelig stemmer, sier Skuland.