Se lista over hva ditt brannvesen har rykket ut på i 2011 i boksen til høyre.
AGDER: I 2011 var det 5198 utrykninger for brannvesenene i Agder. Nesten halvparten; 2529 av dem, var unødige, noe som betyr at automatiske brannalarmer har slått ut uten at det faktisk er brann. Det tilsvarer opp mot syv unødvendige utrykninger daglig.
For Kristiansandsregionen brann— og redning har det vært 1368 unødige utrykninger av 2245 totalt. Dermed står dette brannvesenet for opp mot fire daglige, unødvendige utrykninger.
— Andelen røde meldere er stor. Det er et økende problem. Økningen har sammenheng med at det er flere nye bygg. Også alder, rus og psykiatri er gjengangere. Hvis folk bor i omsorgsbolig uten beredskap, er anlegget koblet direkte mot brannsentralen. Og hvis en da glemmer middagsgryta, kan brannvesenet rykke ut, sier Jan Røilid , fungerende brannsjef i KBR, til fvn.no.På tre år har andelen unødige alarmer økt fra 1224 til 1368 for KBR.
— Det er et stort antall, men samtidig er det nok en del av den totale beredskapen rundt omsorgstrengende som vi må leve med. Og antall unødige alarmer er nok ikke så stor som det kommer frem i tallene, sier han, og forklarer at når en brannalarm går, kan det av og til være fare for brann selv om den ennå ikke har brutt ut.
KBR jobber aktivt for å få ned unødige utrykninger.
— Vi har nå mye hurtigere oppfølging av byggeiere. For hver gang vi har en unødig utrykning, legger vi igjen et skjema der det står at dette har vært en unødig utrykning og hva eieren kan gjøre for å hindre at det samme skjer igjen. For eksempel kan det være å flytte en detektor, sier Røilid.
- Fare i trafikken
Vi utgjør en større fare i trafikken
Han påpeker flere negative aspekter ved unødige utrykninger.
— Hver gang vi rykker ut, er det et oppbrudd i våre daglige gjøremål. Vi utgjør en større fare i trafikken når vi kjører med blålys og sirene. Innimellom kan folk bli skremt og det hender vi har sett at folk bulke i hverandre.
- Blir dere mindre skjerpet når dere stadig rykker ut unødig?
— Nei. Når vi får en bekreftet melding er det en veldig skjerping hos oss. Også på en rød melder oppfører vi oss som om det er brann, sier han.
Men de som bor i bygg der det ofte går unødige alarmer, kan derimot bli mindre skjerpet, mener han.
— Blir det for mange "ulv, ulv", fører det til slutt til at det ikke blir noen reaksjon hos de som bor i byggene, sier han.
Rørleggerarbeid utløste alarm
KBR rykket nylig ut til en typisk unødig alarm på et bedriftskompleks på Fiskåtangen, som Europris, Pizzabakeren og Bertel O. Steen er tilknyttet. Brannmester Trond Busterud var raskt på stedet.
— Her tror jeg alarmen gikk fordi de holdt på med noe rørleggerarbeid, så dette er det vi kaller en unødig alarm, sier Busterud.Da fvn.no møtte ham, hadde han allerede vært ute på enda en unødig alarm tidligere på dagen.
— Vi jobber med å få ned antallet, for eksempel ved å gi tilbakemelding til byggeier etter vi har rykket ut, sier Busterud.
Da han var på stedet, tok han kontakt med de ansatte på Europris og Pizzabakeren for å gå igjennom rutinene for hva de bør gjøre når alarmen går.
— Han sa vi måtte ringe 110 for å oppklare om alarmen er falsk uansett, sier Janniche Hardeland Nilsen, driftsleder ved Pizzabakeren Vågsbygd.
Utfordring med flere på samme anlegg
Branntavla er plassert hos Pizzabakeren, og når alarmen går, går de ansatte for å sjekke hvor alarmen har slått ut.
— Så ringer vi eller går og sjekker, sier Hardeland Nilsen, som legger til at alarmen går relativt ofte siden flere bygg er tilknyttet samme anlegg.
— Som regel har folk kontroll på anlegget. Det største problemet er når større bygg er koblet til samme sentral og det ikke er folk over alt samtidig. Det kan være en utfordring hvis alarmen går i en del som er stengt, og sentralen står der, sier Trond Busterud.
Han oppfordrer de ansvarlige for brannanlegg å ringe 110 raskt hvis alarmen går.
— Alle har branninstrukser. Normalt sett må folk evakuere. Så må man finne ut hva som har utløst alarmen, og så kan man eventuelt avblåse. Vi ønsker å vite om det uansett om det er noe eller ikke, sier Busterud.
Han legger til at større bygg ofte har et forvarsel, som gjør at alarmen først går hos enkelte personer som har litt tid på seg til å avblåse alarmen hvis den skulle vise seg å være falsk, eller sette i gang brannklokkene hvis det virkelig er brann.
— Sånn fungerer det for eksempel på sykehuset, sier brannmesteren.
Har økt bøtene
Å få brannvesenet på besøk til unødige alarmer til stadighet, kan bli kostbart. Da Svend Svendsen begynte som brannsjef i Østre Agder brannvesen i 2010, var et av grepene han tok å øke boten for dem som stadig ga brannvesenet unødige utrykninger.
— Da jeg begynte kostet det 1000 kroner, og de måtte ikke betale før fjerde utrykning. Da oppfattet jeg det som at en del la dette rett inn i driftsutgiftene, sier Svendsen.Fra 2011 ble satsen økt til 4500 kroner, og kun den første utrykningen var gratis.
- Har det hjulpet noe?
— Det vil vi se til neste år. Foreløpig har det ikke hjulpet, medgir Svendsen.
Også de andre brannvesenene i Agder opererer med bøter for gjentatte unødige alarmer. I området Flekkefjord brannvesen har ansvar for, koster det 3117 kroner etter andre unødige utrykning til samme sted i løpet av 12 måneder. Varabrannsjef Svein Rolf Salvesen tror imidlertid ikke bøteleggingen er veldig avskrekkende, og mener de kan få ned antall unødige alarmer slik:
— Vi må nok gå hardere på byggeiere og få de til å ha bedre kontroll med anleggene sine. For eksempel bør de sjekke om detektorene kan flyttes vekk fra steder det lages mat, sier Salvesen.
- Kvaliteten redusert
I Brannvesenet Sør IKS er antallet unødige meldinger redusert fra 274 i 2010 til 244 i 2011. Men brannsjef Jon Inge Aasen er ikke fornøyd.— Antallet har gått ned, men det er for mange ennå, sier han, og legger til at de har jobbet aktivt med å få ned antallet i fjor.
Han forklarer følgende om hvorfor unødige alarmer er negativt:
— Hvis alarmen går unødig, er det som å rope etter ulv. Hele kvaliteten på anlegget blir redusert når det går unødige alarmer i tide og utide, sier Aasen.