VENNESLA: — 1. mai var det flere hundre ute i tog, eller demonstrasjoner som vi kalte det. Vi hadde jo Hunsfos, Vigeland Brug og mange andre store industribedrifter, sier Tore Robstad, tidligere Ap-ordfører i Vennesla.
Robstad, som var ordfører i to perioder på 1970- og 80-tallet, husker 1. mai-feiringen som noe stort i bygda.
— Før krigen feiret vi med helt røde flagg, blodrøde, og det var ingen norske flagg den gang, minnes han.
— Lenge var 1. mai større enn 17. mai her opp, skyter datter Solveig Robstad inn, som er sentral i Arbeiderpartiet i Vennesla som politiker på Herredshuset.
Hun holder på å gjøre seg klar for å spille Internasjonalen og andre 1.mai-sanger med Vennesla musikkorps, på dagens første spillejobb ved Vennesla kirke. I korpset spiller også nevøen Tor Robert Robstad, som selvfølgelig er medlem av partiet.
- Fortsatt viktig
Både Tore Robstad og datteren Solveig ser fortsatt betydningen av 1. mai, selv om toget ikke går lenger, og folk ikke strømmer til arrangementene.— Det er en viktig dag fortsatt. Det er krefter i samfunnet som ønsker å svekke opparbeidede rettigheter, og det er en dag til ettertanke for dem som har sikret oss arbeidsrettigheter, som sykelønn, sier Solveig Robstad.
Fra kirka bar det til Venneslastua hvor korpset spilte for de gamle og arbeidsminister Anniken Huitfeldt, før det bar ned til Kristiansand og 1. mai-toget der.
Ny rekrutt?
På Venneslastua var Bjørn Robstad, leder av Vennesla Ap, og fetteren til Solveig Robstad, ansvarlig for arrangementet. Sammen med seg hadde han også barnebarnet Sindre Robstad Lunden (9).
Han hadde valgt bort Dyreparken for å være på Venneslastua, blant annet for å høre på Huitfeldt.
— Jeg er litt interessert i politikk, men jeg får se hva det blir. Anniken sa til meg at hun synes det var kult at jeg var her, sa han etter å ha pratet litt med ministeren.
Ap-historie
Men Robstad-navnet klinger også langt tilbake i Venneslas Ap-historie.— Far til Tore, Jørgen Robstad, var ordfører på 1930-tallet og 40-tallet. Og hans far, Anders, var ordfører før det igjen, forteller Bjørn Robstad.
— Jørgen var med å danne Vennesla musikkorps, så messinginstrumenter står sterkt i vår familie, sier han.
De norske flaggene vaiet fra flaggstengene gjennom Vennesla onsdag. Men i bygda hvor 1. mai-tradisjonen tidligere sto sterkt, trekker ikke folk ut i gatene lenger.
Bjørn Robstad husker også 1. mai-feiringen som noe veldig spesielt på bygda, da arbeiderne sto steilt på i kampen for bedre rettigheter.
— Feiringa er klart redusert i dag. Men da jeg vokste opp visste jeg ikke forskjellen på 1. mai og 17. mai. Begge dagene var det like mye liv, sier han.