KRISTIANSAND: — Uten vedtak blir ikke mobbesakene tatt skikkelig tak i. Hvis sakene kun løses på klassetrinnet, så kan situasjonen bare bli liggende og koke, sier Gry Kjevik, nestleder i Kristiansand kommunale foreldreutvalg (Komfug).

Hun reagerer etter at Fædrelandsvennen kan presentere tall som viser at flere skoler ikke fatter enkeltvedtak i mobbesaker.

Et enkeltvedtak vil si at tiltakene for å stanse mobbingen blir formelt vedtatt og dokumentert. Ifølge opplæringsloven er skolene pliktig til å fatte enkeltvedtak når elever eller foreldre melder om mobbing, nettopp for å sikre at nødvendige tiltak blir satt i gang.

Gry Kjevik sier at skolene ikke kommer mobbingen til livs uten å fatte enkeltvedtak, og viser til en rapport fra Barneombudet i fjor som peker på det samme.

— Kristiansand kommune gjør mye bra, men disse tallene bekymrer meg, sier hun.

Store forskjeller

En samlet oversikt over hvor mange enkeltvedtak som fattes i skolene er det ingen som har – heller ikke kommunene som skoleeiere. Derfor har Fædrelandsvennen samlet inn tallene for de siste tre årene ved å ringe til samtlige rektorer i ni kommuner – og spørre hvor mange vedtak som er blitt gjort.

Og tallene viser store forskjeller i hvordan skolene tolker lovverket. Seks skoler har ingen vedtak, mens noen skoler har ett eller noen flere. Flest enkeltvedtak har Fagerholt skole, med 21 enkeltvedtak. Dette er en skole som ikke skiller seg ut negativt som mobbeskole i Kristiansand.

Også store skoler i andre kommuner, som Høvåg i Lillesand (256 elever) og Vennesla ungdomsskole (484) har ikke fattet enkeltvedtak.

— Jeg tror mange rektorer er usikre på jussen i dette, og hvordan de skal gå fram i mobbesaker. At vi nå får en synliggjøring av hvor lite fokus det er på dette er kjempebra, sier Gry Kjevik.

Se mobbetall og antall enkeltvedtak i tabellene til høyre!

- Motvilje

Leder av den frivillige foreningen Mobbing i skolen, Irma M. Rustad, understreker viktigheten av å fatte enkeltvedtak.

— Et vedtak får saken inn i systemet, og andre tiltak som pp-tjenesten, psykolog og ekstra tiltak kan kobles på. Man må huske på at ikke alle barn har ressurssterke foreldre som går i kampen for dem, sier hun.

Styremedlem i foreningen, Marit Bjørkevoll, mener å se en viss motvilje i skolene for å fatte enkeltvedtak.

— Det er både en motvilje mot å ta det administrative arbeidet og å kalle en hendelse for mobbing. Fremfor å definere problemet for hva det er, så prøver skolene ofte å løse det som en konflikt på klassenivå.

— Hvorfor det?

— Det er et godt spørsmål, men jeg tror skolene ofte sliter med nok ressurser til å kjøre saksgangen. Men da benekter de det reelle problemet. Mobbingen får leve videre og det kan utvikle seg til en vedvarende konflikt mellom hjem og skole, noe som er svært uheldig for barnet, sier hun.

— Det er utrolig viktig at det fattes enkeltvedtak, for her ligger den pakken med tiltak som skal settes i gang. Samtidig blir alle parter innforstått med at dette er mobbing, sier Bjørkevoll.

Hun tror også at mange foreldre ikke er klar over på hvilke krav de kan stille til skolen.

— Man kan klage til Fylkesmannen både hvis skolen lar være å fatte enkeltvedtak og hvis skolen har fattet et enkeltvedtak som man ikke er fornøyd med. Dette er det imidlertid ikke mange foreldre som vet, og skolene informerer ikke om det uten videre, sier hun.

Manglende rutiner

En revisjonsrapport om mobbing i Kristiansandsskolen fra 2011, viser at tilsyn fra Fylkesmannen avdekker manglende rutiner ved fatting av enkeltvedtak. Kommunerevisjonen skriver at opplæringslovens bestemmelser om enkeltvedtak ikke følges opp, og at resultatene er representative for kommunen.

Tall fra nasjonale tilsyn viser det samme. Fire av ti skoler har ikke fattet vedtak, ifølge tall som Bergens Tidende har fått tilgang til fra Utdanningsdirektoratet. Tilsynsrapporten viser også at skoler strever med å føre vedtak riktig, og med å fatte vedtak raskt nok.

Maiken Messel, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vest-Agder, sier at enkeltvedtak skal fattes dersom foreldre eller elever melder om mobbing.

— Hvis foreldre tar kontakt med en bekymringsmelding, har de krav på at skolen fatter enkeltvedtak. Antall enkeltvedtak sier ikke nødvendigvis noe om hvordan skolen tar fatt i mobbeproblemer, men skolene bør og skal ha felles retningslinjer for hvordan de praktiserer dette, sier hun.

— Mange ganger oppdager skolen dette selv, og etter lovverket er det ikke da nødvendig med enkeltvedtak dersom det settes i gang tiltak for å bedre klassemiljøet. Men et enkeltvedtak er en rettssikkerhetsgaranti, som sikrer foreldrene muligheten til å få overprøvd skolens vedtak, sier hun.

Gry Kjevik mener skolene uansett bør ha lav terskel for å fatte enkeltvedtak.

— Det må også fattes enkeltvedtak hvis skolen selv oppdager mobbingen. Spesielt viktig er det etter de to erstatningssakene vi nettopp har hatt i Kristiansand, hvor skolene måtte stå ansvarlig. Det er kjempeviktig å få dokumentert tiltakene, sier hun.