HÆGEBOSTAD: — Det er ikke alle som takler like godt å bli kalt hjernedød eller at man bør få en skuddpremie på seg. Det er mye uvitenhet/usaklighet som kommer fram i debatten om gaupejakt. Det er ytterpunkter i begge leire som får uttale seg, men det er vi i mellom som blir skadelidende, sier jaktleder Arne Neset til Fædrelandsvennen. Han sier at flere jegere har fortalt at de opplever hetsen som ubehagelig.

Gaupejakten har vakt sterke reaksjoner hos publikum. Debatten under gaupeartiklene i media og på sosiale medier har vært stor, og det har ikke manglet på kraftuttrykk fra begge kanter.

— Beklagelig at tispa falt først

På ei uke har det blitt skutt til sammen fire gauper i Lyngdal og Hægebostad. Først ble en hanngaupe skutt ved Skrelia i Lyngdal på onsdag 13. februar. I helga ble en hunngaupe skutt i Kvås, før to gaupeunger ble felt ved Snartemo i Hægebostad tirsdag.

— Det er beklagelig at tispa falt før ungene. Men hun kom alene uten ungene og det var umulig for våre jegere å se at det var ei tispe, sier Neset. Jaktlederen påpeker at gaupejakten begynner først i februar for at ungene skal kunne klare seg uten moren.

Oppfordrer til å ikke kommentere

Jaktlederen sier debatten har blitt så usaklig at han oppfordrer sine jegere til å unngå å kommentere.

— Alle har ytringsfrihet og det er greit med en fornuftig debatt, men når det blir så usaklig og det kommer fram så mye feilinformasjon og misforståelser, er det ikke godt å få til en dialog, sier han.

Feilinformasjon

Tirsdag ble det meldt at rundt 50 mann deltok i jakten på de to gaupeungene ved Snartemo. Neset sier at det riktige tallet er tre menn.

— Det var ikke slik at det var femti mann som jagde rundt på ei stakkars gaupe, slik noen ville ha det til. Det står et adskillig sporingsarbeid bak og våre tre menn var veldig heldige som kom rett på gaupene, sier han. Et slikt sporingsarbeid kan ta opp til flere dager.

Får personlige henvendelser

Jaktlederen forteller at jegere har tidligere har fått personlige henvendelser med hets etter å ha stått fram i media, selv om han ikke kjenner til at det har skjedd under denne jakten. Jaktlaget har på grunn av hetsen bevisst unngått å gi ut bilder av gaupeungene eller identifisere skytteren.

Neset synes de som er mest kritiske til jakten bør gå til forvaltningsmyndighetene, fremfor lokale jegere med kritikken. Det er her de kan påvirke rovdyrforvaltningen.

— Det er feil å gå på personen som har vært så uheldig å være med på en lovlig jakt. Vi er ikke lystmordere fordi vi jakter på gaupe, rev eller mår. Gaupa må forvaltes på en fornuftig måte, og man er ikke lystmorder når man forvalter naturen etter gjeldende lover, sier han.

- Må ses i større sammenheng

— Vi bor i et område med lange jakttradisjoner, der det den siste tiden er dokumentert et stadig større tap av bufe som følge av rovdyr. En må se dette i en større sammenheng, sier han.

Jaktlederen poengterer at så lenge man jakter på matnyttige dyr som elg og hjort, må man også forvalte dyrene som ikke er matnyttige, som ulv og gaupe.

— Ellers blir det skeive forhold. Eventuelt måtte man kuttet ut all jakt, så kunne naturen ordnet opp sjøl. Men så lenge mennesker skal forvalte matnyttige dyr, må man også forvalte rovdyrene etter visse retningslinjer, påpeker han.

Det er kvotefri jakt på gaupe i hele Vest-Agder og kommunene Bygland, Evje og Hornnes, Iveland, Birkenes og Lillesand i Aust-Agder. For de resterende delene av Aust-Agder er det en kvote på fire dyr.

- Feil å angripe jegerne

Rovviltkontakt ved Statens Naturoppsyn (SNO), Jon-Erling Skåtan, mener det blir helt feil å angripe jegerne.

— Det er et samlet Storting som har bestemt at gaupa ikke skal ynglei området som går fra Vest-Agder og opp til Sogn og Fjordane, ogdet er Stortinget som har bestemt at reguleringen av dennebestanden skal skje gjennom lokale jegere. De gjør ikke noe annetenn det samfunnet vil, sier Skåtan.

Han opplyser videre at Norge er delt inni åtte soner, og forklarer at man innenfor disse sonene har tatthensyn til hvordan situasjonen er for beitedyrene og de ulikerovdyrartene.

— Det er laget bestandsmål innen for de ulike sonene,og i området som dekker Vest-Agder er beitedyr satt foran rovdyr.Beitedyrene skal ha et fortrinn her. I en annen sone vil det væreannerledes, opplyser Skåtan.

-Forstår du likevel at folk reagerer?

— Hvis man ikke har et forhold til jakt og dyr, så skjønner jeg atman ikke synes det er spesielt hyggelig å se døde dyr. Men det blirhelt feil å angripe jegerne. Dette er en politisk villet og ønsketaktivitet, svarer han.