I boken «Det stille mammaopprøret», som utgis tirsdag, roper Foldvik et varsko i debatten om tredeling av fødselspermisjonen og den utbredte praksisen med ettåringer i barnehage.

Foldvik er opptatt av at barn skal få tid til å danne en god tilknytning til – og deretter en gradvis løsrivelse fra hovedomsorgspersonen, som ofte er mor.

Hun mener politikerne motarbeider dette ved å oppfordre mor og far til å ta halve permisjonen hver.

— Begrunnelsen er at fedrekvoten er et viktig forhandlingskort overfor mor. Her legger man opp til en kampretorikk med utgangspunkt i at mor og far er i bitter strid om omsorgen for det nyfødte barnet. Det er ikke barnet tjent med, sier Foldvik.

LES OGSÅ:

Foreldre taper mange tusen på forlenget permisjon

- Trude Mostue startet selv hetsingen

- Mors fravær gir stress

Voksnes ønske om likelønn og likestilling går på bekostning av spedbarns helse. Mødre blir presset tilbake på jobb og det blir vanskelig å følge regjeringens egne ammeråd, ifølge Foldvik.

— For mange barn er morsmelk fortsatt hovedernæring og viktig kilde til trøst ved syvmånedersalder. Derfor vil babyen bli svært stresset av mors fravær, og stresshormoner er ikke bra for spedbarnets hjerneutvikling.

Foldvik har bodd 12 år i Frankrike, men fikk sin yngste datter i Norge. Hun ble overrasket over hvor tabubelagt det var å snakke om morsrollen her hjemme.

— Man må faktisk snakke om amming og hormoner når man snakker om spedbarnsomsorg. Far har en kjempeviktig rolle, men tilknytningsforskere sier oss at det er helt naturlig utvikling hos barn at de favoriserer den ene fremfor den andre i en periode. Babyer er ikke så opptatt av likestilling.

- Overser forskning

Forskning har vist at ettåringer i barnehager har et forhøyet nivå av stresshormonet kortisol. Foldvik mener vi ikke tar innover oss denne forskningen fordi den passer så dårlig med den norske likestillingsmodellen.

Med sin yngste datter arbeidet Foldvik «ufrivillig fulltid», samtidig som hun var aktiv lokalpolitiker i KrF. Datteren begynte i barnehage som ettåring.

— Vi skulle gjerne ha utsatt barnehagestart, men hadde ikke råd til det. Men er man bevisst på tilknytning, blir hverdagsvalgene annerledes. Man forter seg hjem, møter barnet i pauser og ber om ammefri, sier Foldvik, som ideelt sett mener at foreldre bør være hjemme med barna i to år.

Ser opprør mot «familiemalen»

Politikerne har lykkes i å skambelegge å være hjemme med barna i mer enn de tilmålte månedene, mener forfatteren. Men forfatteren mener det nå er i ferd med å skje et forsiktig «mammaopprør» mot rådende myndigheters «mal» for hvordan småbarnsfamilier skal leve.

— Flere får kontantstøtte for ettåringer og utsetter barnehagestart. Fra lukkede forum ser jeg at flere familier prøver å leve på én inntekt de to-tre første årene fordi det er større bevissthet rundt hvor viktig trygg tilknytning er. Enkelte tør til og med å stå frem i mediene og si at de ikke vil ha ettåringen sin i barnehage.