MANDAL: – Jeg forstår ikke hvorfor det skal være slik forskjell på skolene i Norge, avhengig av hvor du bor og hvor godt med penger den enkelte kommuner har, sier 12-åringen.
Han går på Frøysland skole i Mandal — en skole som stort sett ser ut som den gjorde da den stod ferdig i 1961. Her er bare plass til en halv klasse i gymsalen, det er bare en garderobe og ventilasjonsanlegg mangler i store deler av bygget.
Inviteres til Oslo
Om noen uker skal han delta på Ungdommens storting som arrangeres for andre gang. Som vil si at ungdommer fra hele landet inviteres til Stortinget for å si sin mening om ulike saker.
Da elevrådet på Frøysland skole diskuterte hva de var opptatt av før jul, var det liten tvil om at det var skoleforholdene. Akkurat da debatterte lokalpolitikerne hvor de skulle kutte i et allerede hardt rammet budsjett. Fortsatt pågår den diskusjonen.– De har visst brukt for mye penger i mange år, sier Sivert. Han vet dessuten godt at Mandal ligger i nedre sjikt i landet i hvor mye kommunen bruker per elev. Kommunen er tredje siste på Sørlandet. Bykle bruker utrolige 86.700 kroner mer per elev i året enn Mandal.
Sliter med bygget
Sivert forteller at selv om miljøet er veldig godt på skolen, sliter både store og små med en bygningsmasse som er 52 år gammel.
– Flere av klasserommene har ikke lufteanlegg, noe som sliter særlig på varme dager. Tekstilavdelingen er det samme som skolekjøkkenet så vi må plukke opp nåler fra bordene så de ikke kommer i maten, forteller han.
Verst er likevel gymsalen. Her er bare plass til halve klassen og det er bare en garderobe.
– Så når jentene skal ha gym, må guttene ha for eksempel matte, forteller han.
Utfordring
Kontaktlærer for elevrådet, Jan Arild Gundersen, sier at dette særlig er en utfordring for de minste klassene der det ikke er krav om dusjing.
– Vi har i år en klasse på 32 elever så mens halve klassen er i gymsalen må vi aktivisere de andre ute, sier han.
Gundersen bekrefter at det er slitsomt også for de voksne med dårlig ventilasjon.
– Det er bedring på vei, men utfordringene er mange med et slikt gammelt bygg, sier han.
Tror det vil hjelpe
Det er de to sammen med to til fra Sørlandet som skal til Ungdommens storting. Her får de møte stortingspresidenten og en rekke andre rikspolitikere. Sivert er optimist og tror det faktisk vil hjelpe å ta opp det han har på hjertet.
– Ja, jeg tror de skjønner hvor viktig det er. Vi skal jo ha en enhetsskole i Norge, men tilbudet er helt avhengig av hvordan økonomien til den enkelte kommune er. Slik skal det vel ikke være, sier Sivert Flåt.
– Flere utfordringer
Kommunalsjef for oppvekst i Mandal Erik Tronstad (bildet) medgir at skolene i kommunen har flere utfordringer.– Det er trange rammer som jo ikke har blitt noe bedre i år. Nå håper vi å kunne gjøre forholdene bedre for Kvalifiseringsenheten, sier Tronstad og minner om at det er brukt store summer på begge ungdomsskolene og Ime skole de siste årene.
Han sier at det først og fremst er høye elevtall i klassene som er den største utfordringen.
– Særlig i ungdomsskolene, men også i barneskolene er det mange klasser med 27 elever og flere. Det er mange når byggene ikke er dimensjonert for det, sier han.
Han skulle også ønsket seg større lærertettet.
– Likevel mener jeg skoleverket i Mandal er godt og at det gjøres mye for å heve kvaliteten, sier han.
– Når det gjelder de store forskjellene det er fra kommune til kommune og hvor mye som brukes, er jo det er politisk spørsmål, sier Tronstad.