En gang sto en vindmølle på Kagfjellet. Foto: Lars Hollerud
Innen 17. mai skal området utenfor Håndverkeren og rundt den lille fjelltoppen være pent. Foto: Lars Hollerud
På denne toppen sto i sin tid folk som ble pisket for ulike forsyndelser. Foto: Lars Hollerud

Der, rett utenfor Håndverkeren og kloss ved rådhuset, stikker nå toppen av Kagfjellet opp i dagslys.

Den er ikke store nabben. Og historien er ikke lystelig.

Til gjengjeld er den omtrent så midt i Kvadraturen det går an å komme, bare fem-seks meter fra hjertet som markerer det absolutte midtpunkt.

Under byen varierer landskapet voldsomt

Det er nå, og i dagene før 17. mai, at hele fjelltoppen vises, inntil Leif Løland, Joachim Lervik og eventuelt flere blir ferdige med de nye steinhellene foran Håndverkeren og langs Luihn og Norske Folk-gården.

Vindmølle

Men overflaten blir også synlig etter den tid. Og der er en vindmølle risset inn, som minne om mølla som sto på Kagfjellet fra 1801 til den ble plukket fra hverandre og fikk nytt liv i Danmark 18-19 år senere.

En gang sto en vindmølle på Kagfjellet. Foto: Lars Hollerud

Grunnen til at omtrent 20 centimeter fjell nå får dagslys, er det pågående arbeidet med ny steinsetting av området.

— Vi skal bevare toppen av Kagfjellet, Det kan du være sikker på, lover Leif Løland.

Dette er det ene av to steder som viser at det ikke bare var sand kong Christian IV bygde by på i 1641. Også ved tinghuset, noen meter østover, stikker en fjellnabb opp i dagen. Det har, av alle ting, fått et trafikkskilt på toppen.

— Under byen varierer landskapet voldsomt, sier Jørgen Kristiansen, varaordfører, og en av dem som har sitt daglige virke på sørsiden av Kagfjellet.

— De 17 pålene som holder branntårnet i Rådhuskvartalet på plass, er festet til fjell 30 meter under bakken, legger han til.

Piskeslag

Man kunne tro at navnet Kagfjellet har noe med kake å gjøre. Eller kage, som den slags heter lokalt. I alle fall har toppen fasong som et voksent kakestykke.

Men sannheten er langt fra så trivelig.

Det var på Kagfjellet byens uhederlige fikk svi, i form av den såkalte kagstrykingen. Det tilsvarte 27 piskeslag, gjerne etterfulgt av brennmerking og alltid i full offentlighet, på stakkaren som sto bundet til en kagstrykingspåle.

Innen 17. mai skal området utenfor Håndverkeren og rundt den lille fjelltoppen være pent. Foto: Lars Hollerud

Og på grunn av dette lille fjellet, som var for stort til at noen klarte å sprenge det bort, ble Festningsgata aldri helt rett.

Av samme grunn ble Torvet ikke plassert midt i byen, men noen meter lenger vest.