KRISTIANSAND/FROLAND: – Jeg tror vi hadde slått ned brannen i løpet av to dager hvis vi hadde fått i gang slukking fra luften tidligere. Skadeomfanget ville vært betydelig mindre, sier Stein Borgersen , distriktssjef og oberstløytnant i Agder heimevernsdistrikt.

Han har skrevet rapport fra storbrannen som nylig er levert til fellesoperativt hovedkvarter. Fredag orienterte Borgersen Stortinget om sine erfaringer fra brannen. Det er først og fremst sentrale myndigheter som har mye å lære av Froland-brannen, mener han, og peker på både Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og regjeringen.

— Værprognosene viste sterk vind mange dager fram i tid. Det er et helt forferdelig utgangspunkt når du skal slukke en skogbrann. I fremtiden er det viktig for sentralt hold å komme mye tidligere på banen. Når det gjelder skogbrann, må man bare pøse på med hjelp, sier han.

Et helikopter som brukes til brannslukking koster 30.000 kroner i timen, ifølge Borgersen. Massiv helikopterhjelp kom derfor ikke før Knut Storberget kom til Froland og lovet å ta regningen. Det skjedde først fredagen fem dager etter at brannen brøt ut.

— Mekanismene som skal utløse hurtig hjelp er for fragmenterte. Det er ingen automatikk i at man får hjelp. Man må hyle før man får noe, sier Borgersen.

Felles kommando

Da brannen raste som verst var det kaotiske tilstander i Froland. Brannvesenet fikk hjelp av heimevernet, Sivilforsvaret og politiet. På ett tidspunkt gikk brannsjefen ut og sa at brannen var under kontroll. Borgersen mente det motsatte, at brannen absolutt ikke var under kontroll. Det førte til forvirrende oppslag i media.

— Når mine folk sier at det brenner flere steder, stemmer det. Etterpå brant det i fem døgn til. Men dette var en enormt svær hendelse, og det var utrolig vanskelig for brannsjefen i Aust-Agder å ha kontroll, mener han.

Etter å ha delt sine erfaringer med Stortinget, fikk oberstløytnanten flere spørsmål fra politikerne. Borgersen mener å ha et godt forslag til hvordan kriser som Froland-brannen kan løses i fremtiden.

— Jeg mener Fylkesmannen i fremtiden kan få ansvaret for å iverksette samordning. Det betyr at Fylkesmannen tar kommando over alle etater og bygger opp et godt lag. Nå opererer vi litt mye hver for oss, mener Borgersen.

Ble ikke tilkalt

Da Heimevernet på Agder meldte seg til tjeneste tirsdagen under storbrannen, var det ikke fordi de ble tilkalt.

— Du kan godt si at vi burde blitt tilkalt. Nå meldte vi oss selv, også det henger sammen med manglende mekanismer for slike ting. Men jeg skjønner når vi må trø til, sier Borgersen.

I august neste år skal Heimevernsdistrikt Agder etter planen være historie. Fra da av skal distriktet styres fra Rogaland. Det gjør Borgersen bekymret for deltakelsen i fremtidige kriser.

— Jeg tror ikke man ville kommet hurtig i gang fra Rogaland i det hele tatt. Det betyr mye at jeg har nærhet til Agder. Jeg kan sette meg i bilen, kjøre opp til Froland og sette i gang. Hadde jeg vært distriktssjef i Rogaland, hadde jeg hatt et mye mer perifert forhold til brannen, mener Borgersen.

Froland-brannen

Brannen i Froland startet 9. juni i år.

27.000 mål ble svidd av i det som var Norges største skogbrann i Froland.

Regjeringen bevilget 22,2 millioner i krisepakke til brannslukkingen.

Heimevernet avdeling Agder brukte 2,8 millioner kroner på brannen.