— Jeg ser meningen med dette. Kjempe mot kriminalitet som ellers ikke ville blitt oppdaget, og redde liv. Det er meningsfullt, sier politibetjent og hundefører Yngvar Larsen.
Henter ny hund
Han har denne uka re-godkjent politihunden Derrick for lavinesøk igjen. Dette er hans tredje hund, men ikke siste, for i slutten av uka skal han til Sverige for å hente en ny valp.
— Godkjenningen gikk greit, han er en god hund med mye erfaring. Derrick har vært godkjent som patruljehund og lavine siden 2008, så han vet hva han skal, humrer Larsen som hadde sin første godkjente hund i 1994. Lavinehunder i politiet blir ikke veldig hyppig brukt, da de kun blir kalt ut et par ganger i året. Likevel er det viktig å ha den kompetansen i distriktet og mange priser dette høyt.
— De lange avstandene gjør det vanskelig for oss å være raskt ute. Vi har et godt samarbeid med luftambulansen og en av oss blir plukket opp av den så fort de rykker ut til skred, sier Larsen.
— Det er godt for folk å vite at noen kommer, om uhellet først er ute. Det er skummelt, men vi er godt forberedt, legger han til.
Generasjonsskifte
To nye hundeførere er under utdanning i Kristiansand slik at 10 av de 12 hundeførerstillingene er besatt. I tillegg til disse er det en hund i Arendal og en i Lister som er under utdanning og kan være sertifisert i mai.
— Noen vil si det aldri er nok hundeekvipasjer i politiet. Til det daglige arbeidet er det tilstrekkelig, men det er klart det vil bli utfordringer ved større hendelser, sier koordinator for hundetjenesten i Agder, Martin Ugland.
Agder politidistrikt er nå inne i et generasjonsskifte, hvor det er hundeførere som har gått over i andre stillinger, flere til lederstillinger.
To veier å gå
For å bli hundefører i politiet kreves det utdanning og godkjenning. Alle nyrekrutterte hundeførere må gjennom dette i regi av Politihøgskolen. Utdanningen består av fire kurs, og tar mellom 12 - 15 måneder.
— Det er to ulike veier å gå fram for å bli godkjent. Man kan få en valp når den er omtrent åtte uker gammel og godkjenne den når den har blitt mellom 24.- og 36 måneder. Alternativ to er å få en hund mellom ett og to år, som er trent fra tidligere, og da går det naturligvis litt raskere, sier Ugland som har drevet med hund siden 1990-tallet.
Flere av Norges politihunder er såkalt statseid, det vil si at politidistriktene betaler for hundene, og er eiere av dem. I Agder er det stort sett bare slike hunder, med unntak av noen få.
— Når vi kjøper unghunder til Agder har vi satt en grense på maks 30.000 kroner som vi betaler for hundene. For en valp ligger prisen i snitt mellom 12.000 og 15.000 kroner. I Kriminalomsorgen og Tollvesenet finnes det enkelttilfeller hvor de har betalt opp til 100.000 kroner for hunder. Det gjøres for å minimere risikoen ved at hundene har skader, andre problemer og ikke kan brukes. Vi betaler en høyere pris, men minimerer også risikoen for at de ikke kan brukes, sier Ugland.
- Uvurderlig ressurs
— Hundepatruljene er en stor ressurs for oss. Vi er helt avhengige av dem. Det er et av virkemidlene vi bruker veldig ofte, og ukentlig når folk går seg bort, sier stabssjef i Agder politidistrikt Bård Austad. Han påpeker at de gjerne ville hatt flere hunder, gjerne på vakt døgnet rundt, men at det er mye man vil ha.