Lørdag ettermiddag kom 900 mennesker til teltet i travparken. Stort sett familier.
— Vi bare øker. Det går bedre og bedre år for år, sier tredje generasjon sirkusleder Are Arnardo, uten å fortelle mer om tall og omsetningssummer.
Bak ham setter barn seg med sukkerspinn og store popcornposer. Det er kaldt i teltet. Men det er forventning.
— Vi er inne i vårt 65 år, men ingen sirkus skal pensjoneres her. Vi kan leve i mange tiår til. Om femti år nærmer jeg meg nitti. Vi holder på da også, sier Are Arnardo.
Sirkusdirektøren er fremdeles Arild (72). Den gamle Arnardo mener sirkus har noe unikt ved seg, noe som hver ny generasjon må få med seg.
— Vi har noe som ipader, tv-spill og datamaskiner aldri kan kopiere. Levende underholdning, atmosfære og lukten av sagmugg, hestepromp og popcorn, sier tredje generasjon sirkusdirektør Arild Arnardo.
Lyset slokkes, trommevirvler og trompeter. Sirkusprinsesse Helen Arnardo entrer manesjen på sin hvite hest, og ønsker velkommen til en spektakulær forestilling.
Fjerde generasjon
I manesjen gjøres plass til fjerde generasjon Arnardo sin hesteoppvisning. Arne Otto Luigi heter han og sju shetlandsponnier løper i ring mens pisken smeller.
Russiske Svetlana Krachinovas viser sitt unike show med dresserte katter. De går på en ball, de turner i skranke, står på forpotene og hopper fra stor høyde.
Robi Berousek sjonglerer med fem tennisrackerter, før han går opp og ned en frittstående stige.
Høyt oppe henger lettkledte Duo Urban i to stropper. De viser grasiøs muskelkraft som det er få forunt å ha maken til.
Zuzana Vinickas dresserte border collie-hunder er så ville etter freesbees at folk trampeklapper.
Barndomsminner
Hva er det med sirkus, spør vi i pausen?
— Jeg har så gode barndomsminner. Jeg måtte ha jentene mine med meg. Det er noe med at det er ekte. Ting kan gå galt. Spenningen når du hører «må jag be om absolut tystnad», er spesiell, sier Karen Kulien.
Døtrene Edle (11) og Inger (13) er litt enige, men synes kanskje dyrene er aller morsomt.
Hilde Sangvik er også inne på minnene fra sin barndom.
— Det var jeg som måtte foreslå sirkus for mine tre sønner. Noe måtte vi finne på i regnet. Sirkus er gode opplevelser, levende og ekte. Jeg har så gode minner selv, sier hun.
Tobias (7), Oliver (5) og Bendik (3) har ikke vært på sirkus før, men er begeistret.
— Det koster oss fire 1100 kroner, men det er skikkelig stas, sier Sangvik.
Inger Elise Engelstad og Cecilie Ueland har med seg ni familiemedlemmer og venner. Budskapet er det samme.
Kulturministeren
I Arnardos program skriver kulturminister Torhild Widvey:
«Hvem husker ikke spenningen fra barndommen når sirkusfolkene kom til bygda eller byen. Gleden er like stor når vi som voksne nå følger en ny generasjon til manesjen og ser begeistringen over klovnene, akrobatene og sjonglørene.«
Sirkusets hemmelighet er kanskje nettopp at det går i arv, både for de i og de rundt manesjen.