AGDER: I 2001 hadde mer enn halvparten av kommunene på Agder ingen form for eiendomsbeskatning. Blant de fjorten som hadde eiendomsskatt, var det flere som kun beskattet verk og bruk, og ikke næringseiendommer eller boliger, som er eiendomsskatten de fleste forholder seg til.
I løpet av få år skjedde det mye. En rekke kommuner har innført skatten, og de har økt den kraftig.
Et tydelig eksempel er Arendal, som vedtok eiendomsbeskatning i 1999, og som har mer enn tidoblet den siden innføringen. De innførte den først kun for verk og bruk, noe som gav en beskjeden inntekt på et par millioner kroner. Så innførte man skatt på næringseiendom og boliger, og skrudde gradvis opp nivået. I 2010 omtakserte Arendal eiendommene og økte skattesatsen. Dermed økte inntektene fra eiendomskatt fra 37 til 100 millioner kroner. Det var så mye at det ble politisk bråk om saken.
— Politisk vedtok man et bunnfradrag, som reduserte trykket noe. Inntektene var nede i 83 millioner kroner året etter, sier rådmann Harald Danielsen.
Bruker alle pengene
I Arendal er det politisk enighet om å holde seg under 100 millioner kroner i inntekter fra eiendomsskatt i år.
— Hadde vi utnyttet potensialet fullt ut, kunne vi økt kraftig her.
— Har dere råd til å kutte ut denne skatten?
— Faller den bort, har vi et stort problem. Vi bruker jo alle pengene vi får inn slik situasjonen er nå, sier Danielsen.
Mer avhengige
Kristiansand har hatt eiendomsbeskatning for alle typer eiendom i hele perioden. Men også her har inntektene til kommunen økt kraftig, og er nær tredoblet. Kommunen har gjort seg avhengig av skatten for å finansiere dyre nybygg.
— Økningen i eiendomsskatt var planlagt for å finansiere vedtatt investerings- og driftsnivå. Det er derfor riktig å si at kommunen er mer avhengig av denne inntekten nå enn tidligere. På noe sikt er det mulig å gjøre noe med denne avhengigheten ved å nedjustere investerings- og/ellerdriftsnivået i kommunen, sier økonomidirektør Terje Fjellvang.Lindesnes er en av kommunene eiendomsskatt har vært et hett stridstema det siste året. Da har striden handlet om beskatning av boliger, som til slutt ble vedtatt. Men eiendomsskatt for verk og bruk har kommunen hatt siden 2005. Da var inntekten beskjedne 1 million kroner, noe som har økt til 5 millioner i 2011 og hele 20 millioner i 2012. — Med 14 millioner i inntekt fra ny eiendomsskatt på bolig og næring, er vi oppe i 34 millioner kroner nå, sier rådmann Rune Stokke.
Vedtok å fjerne
Men i Lindesnes har politikerne sagt at skatt på boliger er en midlertidig nødløsning.
— Det er vedtatt å fjerne skatten igjen fra 2014. Hvis det skjer, har vi bare inntektene fra verk og bruk igjen, sier Stokke.De fleste kommunene som innfører eiendomsskatt, øker den. Men det fins eksempler på kommuner som snur tvert om, og avskaffer den helt. Lyngdal er et slikt eksempel.
— Etter forrige valg, var det flertall for å avskaffe eiendomsskatt i Lyngdal. Det var en ny skatt på det tidspunktet, og inntektene var beskjedne. En komité har nettopp vurdert spørsmålet på ny, og kommet til at den ikke skal gjeninnføres hos oss i overskuelig fremtiden, sier Lyngdals rykende ferske rådmann Norman Udland.
Hans Antonsen: - Helt nødvendig
I 2009 tredoblet Grimstad kommune eiendomsskatten for å få bukt med de økonomiske problemene i kommunen. Da det skjedde, uttalte ordfører hans Antonsen (V) at målet vårt bør være å få ned eiendomsskatten ganske betydelig når underskuddet er borte. Han antydet at det kunne skje i 2012. — Hvordan gikk det i Grimstad, er skatten på vei ned nå?
— Nei. I mellomtiden har vi hatt et valg, og denne gangen gikk vi til valg på at gode kommunale tjenester skal opprettholdes. Disse tjenestene forutsetter at vi bruker de inntektsmulighetene vi har, slår Antonsen fast.
Han mener at med de behovene kommunen har, og de forventningene publikum har til kommunen, er det helt urealistisk å klare seg uten.
— Skatten har økt, og vil fortsatt være der som en viktig del av grunnlaget for å løse oppgavene våre, sier Antonsen.