VALLE: At Setesdal var et av kjerneområdene når det gjalt utvandringen til Amerika, lar ikke forskerne Eva Reme og Sigrid Lien ved Universitet i Bergen gå upåaktet hen.Gjennom lokalhistorisk interesserte Svein Jore i Valle fikk forskerne vite at her fantes mange gamle amerikabilder rundt om på gardene. Kanskje var forskerne, som er midt inne i et prosjekt der Amerika-pionerenes fotografier settes i et historisk perspektiv, interessert i å se på valldølenes bilder? undret Jore.Det var Eva Reme og Sigrid Lien. Sammen med Setesdalsmuseet inviterte de derfor nylig bygdefolket til å komme med bildene sine, mens historiker Leonhard Bjarne Jansen ved museet skannet brunfargede svarthvitt fotografier for harde livet.500 fotografier ble skannet i løpet av de to dagene innsamlingen varte. I bæreposer og brystlommer
Noen kom med bildene sine i bæreposer. Svein Jore selv var en av dem. Ingebjørg Vegestog Homme, som har samlet gamle fotografier i mer enn 40 år, kom med bildene sine i album. Tjodgeir Tveiten kom med de gamle familiebildene i brystlomma. Hallvard Tveit hadde skannet bildene sine ferdig på CD. Bildeskatten etter naboen Olav Åneson Bergs beinharde liv som gruve— og skogsarbeider i Canadas dype skoger, var Tveits spennende bidrag.Knut O. Homme kunne fortelle om bestefaren Kjetil O. Homme, født 1879, som rundjulte bokseren Jim Jefferson under 4.juli-feiringen en gang mellom 1903 og 1913.Verdensmesteren Jim Jefferson sto på scenen og inviterte hvem som helst til å prøve seg. Kjetil, som ble kalt «Big Charlie» i Amerika, lot seg overtale av kameratene til å prøve. Jefferson festnet et hardt halsgrep rundt Kjetil. Grepet var så hardt at det svartnet for øynene til Kjetil. Valldølen trodde han skulle stryke med. Men så tok sinnet han. «Big Charlie» julte opp Jefferson så de måtte bære verdensmesteren ned av scenen, forteller Knut og flirer mot bildet av bestefaren med indianerfjær på hodet sammen med kompiser fra Valle «over there».- Disse valldølene rydda en saloon en gang. Eieren tok beina på nakken. Saloonen står visst der den dag i dag et eller annet sted på prærien med knuste bord og stoler som da karene forlot stedet, forteller Knut Homme. Lengselens bilder
«Lengselens bilder - en studie av amerikafotografiet» kaller forskerne Eva Reme og Sigrid Lien prosjektet sitt.Slektningene hjemme i Norge tryglet immigrantene om bilder som viste hvordan de så ut nå og hvordan de hadde fått det i det nye landet.I pionertiden var det mer enn 700 norske, profesjonelle fotografer i USA. Andreas Larsen, fotograf A.P. Holand i Grand Forks, Anders Larsen Dal, Haakon Bjornsaas, Frederic Monsen, Mina Westby og Anders Beer Wilse var noen av dem. Wilse er mest kjent som «norsk» fotograf, men startet sin karriere i USA da han fotograferte for jernbanen og samtidig tok mange bilder av den nordamerikanske urbefolkningen. Vellykket
Gruppebilder utenfor farmhuset for å vise hvor vellykket emigrasjone hadde vært var viktige. På disse bildene poserer utvandrerne med møbler og alt slags inventar. Til og med forstørrelsesglasset er med på et gammelt, gulnet Amerika-fotografi.I et brev hjem skriver en av immigrantene: «202 acre land, 3 arbeidshester, hvorav 2 hopper som begge skal ha føll». Selvsagt følger fotoet med brevet, det som skal vise hvor staselig de har fått det. Etter hvert følger fotografiene av bilene og de fine husene med verandaer og forseggjorte listverk.Brudebilder og postmortembilder, soldatportretter, foto av avholdsforeninger, poseringer med pistol og brennevinsflasker på bordet - motivene var mange. Lite bildeforskning
— Det er forsket mye på gamle amerikabrev og skriftlige kilder omkring det norske Amerika, men svært lite på bildematerialet. Vi fant utrolig mye i USA i museer og arkiver da vi reiste rundt der i 2002/2003. Dette er interessant, for man kan uttrykke ting med bilder som man ikke makter verbalt. Det visuelle kan formidle mer enn faktainformasjon. Det har ikke forskningen tenkt så mye på før, hevder, Sigrid Lien.Hun forteller også at amerikanerne i mye større grad enn her hjemme legger ut bildeskatten på internett. Det kan komme til å skje her til lands etter hvert også, tror hun. Forskningsprosjektet til Sigrid Lien og Eva Reme skal foregå i enda tre år. Til slutt ender det hele med et bokverk. Her vil nok mange av fotografiene som valldølene lånte ut bli å finne også.Fædrelandsvennen gleder seg over å kunne presentere noen bilder fra setesdølenes store «amerika-album» i dagens avis.