I de fleste land er det nemlig vanlig å sette ut en drink til nissen. Det er bare vi her i Norge som serverer ham grøt.

– Barna skriver også helt åpent til nissen om at de stjeler alkoholholdige drikker fra foreldrene for å gi til nissen. Ofte er de usikre på hvilken whisky-sort eller sherry nissen liker, forteller forfatter Birger Sivertsen til NTB. Han har lest over 20.000 brev til julenissen i Drøbak fra barn over hele verden. Resultatet er blitt boka «Kjære Julenissen – kan du hilse til Jesus».

En gutt innrømmet at han hadde rappet en hel kasse med øl fra faren sin, for å gi til nissen.

– Jeg stjal like godt hele kassen, for hvis jeg hadde tatt bare en flaske, ville far ha merket det, skrev gutten.

Og siden alle drinkene forsvinner, må jo nissen få i seg ganske store mengder alkohol, mener barna.

Omsorg for dyrene

Også reinsdyrene er gjenstand for stor omsorg. Det mest vanlige er å legge ut gulrøtter til nissens flygende trekkdyr.

– Omsorgen for reinsdyrene er formidabel, sier Sivertsen. Han forteller om barn som lurer på hvor lang tid det tar før snuten til reinsdyrene går over fra å være rød til å bli blå. For det er jo så kaldt der høyt oppe i lufta hvor de ferdes.

Enkelte barn er også redd for at nissen skal dø, for han er jo så tjukk. De kommer med gode slankeråd til ham.

En annen gutt fortalte at han hadde satt ut en bolle med olje til nissen i hagen. Han oppfordret nissen til å ta buksene av og smøre inn rumpa si med oljen. For slik ville det gå mye lettere å komme seg ned alle pipene.

– I Japan bruker lærerne julenissebrev som øvelser i engelsk. Barna skriver brevene på skolen og læreren legger ofte også med et brev, forteller Birger Sivertsen.

De fleste brevene til den norske julenissen kommer fra barn i Japan, USA, England, Italia, Tyskland, Norge, Polen og Russland.

Mytisk

– Julenissen er en mytisk skikkelse, nesten som en guddom. Han har umåtelig stor makt og rikdom og er mer konkret for mange barn enn både Gud og Jesus.

Når barn skal slutte med smokk, sender de den ofte til nissebarna. Sivertsen har fått brev med både fem og seks smokker oppi.

Noen skriver brev også etter jul og takker nissen for gavene, eller kjefter på ham fordi de ikke var fornøyd.

– En jente skrev at hun ønsket seg det samme som venninnen fikk forrige jul.

Hun skrev videre: «Du vet jo målene mine og hvilken smak jeg har. Men hvis du er usikker på målene, kan du jo spørre nissemor.»

Fordringsfulle

Sivertsen har inntrykk av at det er de norske barna som er mest fordringsfulle i ønskene sine. Amerikanske og britiske barn ønsker seg færre ting, mens de norske barna har lengre og de dyreste gavelistene.

– En norsk gutt sendte like godt med hele katalogen fra leketøysbutikken. Han skrev at han ønsket seg alt av guttetingene. Portoen kom på over 100 kroner, men han tenkte kanskje at det var en god investering, humrer Sivertsen.

Forskjellene mellom gutter og jenter er der, uansett land. Guttene ønsker seg high-tech-ting og mekaniske duppeditter, mens jentene ønsker mykere gaver som dukker, klær, pynt og hesteting.

– Jeg husker spesielt et brev jeg fikk fra en jente i Romania. Hun ønsket seg et par joggesko, men de behøvde ikke å være nye, skrev hun beskjedent.