Lang lømmel med svimlende tall

Også fordi han eier og driver Netthandelen AS. Fra 2001 til i dag er årsomsetningen økt fra fire til 225 millioner kroner. Om nye fem år ser han slett ikke bort fra at salget runder milliarden. Og han tror at folk i 2010 handler både biler og ferdighus på nettauksjonene hans.Han er ikke så eplekjekk som innledningen kan gi inntrykk av. Det har kostet. I suksessens kjølvann dupper nedturer og trynetørkere. Han har sett skifteretten i kvitøyet mer enn en gang.— Ja, det er bare å tilstå, uten morfar hadde jeg aldri klart meg gjennom brott og brenning.Og MORFAR, det er gründeren Einar Øgrey - han som satset på mekaniske verksteder, skjellsand og vanlig sand, industri, ikke handel.- En fordel eller en belastning å være oppkalt?- Litt begge deler. Det skaper forventningspress, men åpner nok også noen dører.- Og beroliger engstelige kreditorer?- Ja, han hjalp meg da det røynet på. Lånte meg penger og garanterte for lån. Men han har vært til lite nytte når det gjelder dataløsninger og sånn, han er nok best på stål og sand, flirer lille-Einar.Det var morfar som bygde den enorme lagerbygningen på Høllen Vest for halvannet år siden.Nå har barnebarnet kjøpt den og skaffet opsjon på tomtene i nabolaget.- Nå står jeg på egne bein. Dette er sjuende tilholdsstedet vårt, og vi blir her. Alt ligger til rette for vekst og utvidelser, sier 29-åringen.Han KROER seg i Chesterfield-møblene på kontoret. De står i kontrast til innehaveren; en litt stor guttunge med lys lugg, todagers skjeggstubber, t-skjorte og dongeribukser. På pulten står fire flatskjermer, så slipper han å bruke tid på å skifte programmer.- Det er bare å flytte musa fra den ene til den andre. Praktisk, nesten alle her har flere skjermer på pulten, sier han.I korridorene og på kontoret henger store, fargesterke bilder, malt av mamma Inga-Helene. Med prislapp, de ansatte får rabatt.I Einar Øgrey Brandsdals verden er alt til salgs. Hvis bare prisen er den rette.Problemet er at det er den ikke alltid. Hvert fjerde produkt fra Netthandelen selges med tap, ifølge innehaveren.- Det geniale med nettauksjoner er at alt blir solgt. Absolutt alt. Vi trenger ikke lager, den digre hallen er bare mellomlager. Vi kjøper containervis, billig. Fra Østen, Baltikum, USA, Tyskland og Nederland. Vi kan leve med lavere marginer enn andre forretningsdrivende. Men ikke med tap, selvfølgelig.Hver dag gjennomgår han alle minussalgene. Er det noe galt med bildene, med teksten, er det feil sesong - eller har en av de tre innkjøperne gjort en blunder?Hans ALLER DUMMESTE kjøp var et lass med høreapparater. De var så ustyrtelig billige i forhold til markedsprisen her hjemme, at fristelsen ble stor. Han glemte bare at svakhørte 70-, 80-, 90-åringer sjelden surfer på nettet. Det gjør derimot de pokerfrelste. Pokersjetonger ble årets suksess, nesten like stor som sparkesyklene for noen år siden. Sjetongene er solgt i bøtter og spann - for ikke å si containerlass. Poker har gått som en bølge over landet. Nå har den lagt seg litt, mange konkurrenter er kommet på banen. Men Øgrey Brandsdal er ikke redd for å brenne inne med dem, salget går fortsatt bra, bare med litt mindre marginer.De støver ikke ned på lageret, høreapparatene heller.Han solgte hvert eneste ett, men med betydelig tap. Om friske trettiåringer løper rundt med høreapparater bare fordi de er kjempebillige, det aner ikke Einar Øgrey Brandsdal. Men han vet at alt kan selges. Og det har han planer om å fortsette med.Gavekortauksjoner er på idéstadiet. Sagt på en annen måte: Han vil selge kunder til butikker.- De fleste butikkeiere vil ønske seg flere kunder, si hundre hver dag. Det kan jeg skaffe dem. Vi auksjonerer bare bort hundre gavekort à 500 kroner hver dag, og så dukker de garantert opp i butikken.I fjor fikk Netthandelen grov kjeft av Dagens Næringsliv og Dagbladet for å operere med oppblåste normalpriser. Kundene kjøpte til halvparten av denne prisen, men oppdaget raskt at var skyhøyt mer enn vanlige butikker forlangte.- Kundene er kanskje dumme, men neppe så dumme at de byr seks-sju hundrelapper for et gavekort på 500?- Først kundene våre, de er smarte. Unntaksvis betaler de mer enn butikkpris, som oftest langt mindre. Så kritikken i media: Vi la oss flate for den, vi klarte ikke holde oss à jour med prisene i markedet. Nå har vi ingen normalpriser, hver eneste auksjon starter på ei krone. Jeg tror gavekort på fem hundre kan selges for tre-fire hundrelapper.- Det høres ut som dårlig butikk for forretningsdrivende?- Ikke hvis de får hundre kunder som kanskje handler for en tusenlapp eller to hver. Det er vanskelig å spå om fremtiden, men jeg tror på gavekort. På biler også forresten, og ferdighus og alt mulig annet. Vi er bare i startgropa. Jeg tror vi kan firdoble dagens omsetning i løpet av fem års tid.Hvilket betyr en milliard. Eller tre millioner i døgnet, hver dag året rundt.De ANSATTE PAKKER varer for harde livet. Omtrent femten hundre esker skal de ha av sted hver dag. Det blir verre, om man skal tro på sjefens vyer.De belønnes med to bonussystemer. Det første er akkordpreget, de får opptil 25.000 kroner i bonus hvis de når kvantitative mål. Det gjør de fleste av dem. Effektiviteten har økt mellom 25 og 50 prosent.- Da vi innførte bonusen, haglet det med gode ideer fra de ansatte. Logistikken ble endret, driften effektivisert. Kreativiteten blomstret, for at de skulle klare bonusen.Da han innførte den andre bonusen, ble det rabalder. Den er knyttet til fravær, og favoriserte de friske. Handel og Kontor raste på vegne av eldre, syke og småbarnsforeldre.- Ordningen er tilpasset vår virkelighet. Vi har ikke eldre medarbeidere, den eldste er 44, snittet er noen-og-tjue. Vi har ikke syke eller svekkede medarbeidere, i så fall ville jeg selvfølgelig funnet en ordning som hadde passet dem.- Men dere har småbarnsforeldre?- Ja, også de er strålende fornøyd med ordningen.Det er ikke Arbeidstilsynet, som nå lar sine jurister vurdere lovligheten.Einar Øgrey Brandsdal avventer juristenes dom. Og avviser at han er med på å gjøre arbeidslivet enda hardere.- IDEEN DUKKET opp i sommer, det var nesten tomt her under Quartfestivalen. Meningen er ikke å tvinge syke medarbeidere til å gå på jobb, men å premiere dem som ikke bruker egenmeldinger som en slags ekstra ferieordning. Sykefraværet var 10-12 prosent. Nå er det 4,65 og fortsatt synkende. Jeg er spent på neste sommers Quart-festival.Sier Einar Øgrey Brandsdal og tenker neppe på musikken.Han prøvde seg tidlig som kremmer. Samlet flasker og leverte eikenøtter til planteskolen. Plukket jordbær, ikke for bonden, men for seg selv. Og solgte dem i veikanten - med god margin, minnes han. Fra sjette klasse sommerjobbet han, som 19-åring ble han daglig leder for skjellsandanlegget. Det til morfar.- Ja, jeg har mye å takke ham for, gjentar han.Han vokste opp sammen med fire brødre og ei lillesøster. Guttene levde og lever i evig konkurranse; Monopol, handbak, løping og alt mulig annet. Einar ble sjelden best, han spredte seg på for mye. Nysgjerrigheten var drivkraften, sier omgivelsene, han ville snuse på alt.Håndball, basket, grønnsakdyrking, piano og synthesizer, speiderliv, soppsanking, bærplukking, fisking, fluebinding, frimerker og data er bare noen stikkord.- Ikke fotball?- Jo, i Våg. På første treninga fikk jeg tildelt ei loddbok, og da gadd jeg ikke mer. Da han traff METTE første gang, inviterte han henne på middag. Hun takket pent ja, men understreket at han ikke skulle forvente noe mer enn vennskapelighet. Da avlyste han middagen, den resultatorienterte beileren.Men det ordnet seg etter hvert, de er gift på sjette året. I januar kommer den etterlengtede førstefødte, den vordende far har smertelig fått erfare at ikke alt kan kjøpes for penger.- Ja, vi har strevd i noen år. Det er rart å tenke på at hvis vi hadde levd for 20-30 år siden, så ville vi ikke fått barn. Vi gleder oss voldsomt. Ikke bare til barnet, men også til å slippe alle gode og velmente råd om alt fra å kjøpe bikkje til å prøve med rød pære i soveromslampa. Vi prøvde det meste, til og med helbredelsesmøter.Det hjalp ikke - vitenskap og prøverør ble redningen - likevel har han troen i behold.- Ja, jeg har en slags barnslig trygghet for at Han der oppe passer på.- Netthandelen også?- Ja, den også. Jeg har opplevd uforklarlige ting. Her på huset har vi hatt problemer og konflikter jeg ikke skjønte hvordan kunne løses. Og så ordner det seg likevel. Jo, det er nok noe der oppe et sted, sier han og kaster blikket over morfars industrisand-anlegg mot en regntung, blygrå novemberhimmel.Hans SKOLEKARRIERE er omtrent like lite oppløftende. Allerede i tredje klasse strevde han tungt, og tror selv det kan skyldes et snev av dysleksi. Han strøk på videregående, men tok faget om igjen. Han prøvde å bli eiendomsmegler ved BI, fikk nok etter et par måneder i hovedstaden - og reiste hjem til Kristiansand, verdens navle. Siden har det gått bedre, som kjent.- Jeg er på ingen måte stolt av min manglende utdannelse. Men jeg er et eksempel på at det er håp også for mennesker uten doktorgrad. Og så lærte jeg skikkelig engelsk da jeg var utvekslingsstudent i USA - en viktig, men ellers fryktelig erfaring.Hans erfaringer med foreldrenes skilsmisse er langt mindre fryktelig. Han hadde en harmonisk oppvekst, ante fred og ingen fare før mamma en dag ropte «Alle opp i stua, vi har noe å fortelle».- De hadde levd i fred og fordragelighet på utsida. Ingen ukvemsord, ikke inventar som fløy gjennom luften. De hadde skjermet oss barna. Men instinktivt skjønte jeg på mammas stemme at noe var galt. «Skal dere skilles?» spurte jeg.De skulle det. Einar syntes det var «kjørt» den første uka. De seks barna bodde hos begge, sånn litt til og fra, og i ettertid kan han ikke se å ha fått varig mén.- Men det er litt kjørt når vi skal ha familieselskaper, nå som begge er re-etablert. Blant de viktigste selskapene er brødrenes årlige samling. Vi er gode venner, sterke konkurrenter - og fortsatt er det ingen av dem som tar meg i håndbak eller vektløfting.FOTBALL-misèren i Våg er snudd til suksess i Start. Fjorårets langsiktige sponsorinvestering er blant de mest gullkantede i bransjen. Sist lørdag utropte Finansavisen ham til årets seriemester, over hele førstesida og et dobbeltoppslag inni avisen.- Det har vært verd hver krone. Og så er det moro når Soler og gutta møter opp for å trene og spille med de ansatte.Sier Einar Øgrey Brandsdal som ikke er på laget.Han er nok best uten ball.