KRISTIANSAND: — Behovet for kontroll av slagpasienter er økende, sier Tone Næss som er ergoterapispesialist ved Spesialsykehuset for rehabilitering i Kristiansand.

I siste nummer av Tidsskift for den norske lægeforening tar overlege Sven-Mårten Samuelsson ved universitetet i Malmø til orde for at det må innføres systematisk kontroll av om hjerneslagpasienter har førerkort, og om de bør fratas dette midlertid eller for alltid etter slaget har rammet.

Ved Spesialsykehuset for rehabilitering i Kristiansand (tidligere Kongsgård sykehus) er det gjennomført slike systematiske kontroller siden 1990 for slagpasienter som har vært til behandling på SSR.

— Det er svært viktig at det blir innført systematiske kontroller. Antall slagpasienter der førerkortvurdering har vært aktuelt økte hos oss fra 48 i 2003 til 98 i 2004, og dette tallet ser vi er økende for 2005, sier Næss.

De fleste slagpasienter er over 65 år. Og i den aldersgruppen er det høyest risiko for å få slag. Samtidig har rundt 50 prosent av denne aldersgruppen førerkort, men også denne andelen er ventet å øke.

Hjerneslag kan gi mange forskjellige utslag som for eksempel, redusert konsentrasjonsevne, redusert evne til å se til venstre, redusert evne til å tolke skilt, pasientene reagerer seinere både fysisk og mentalt, får problemer med retningssans og kan i tillegg ha lammelser.

— Tenk deg en eldre slagpasient som kjører inn i Baneheitunnelen. de går fra lys til mørke, får redusert hastighet fra 70 til 60, møter både avkjørings- og påkjøringsfelt og så står det også en fotoboks der inne. Dette er et komplisert trafikkbilde selv for en frisk person, sier Næss.

Hun kjenner ikke til om det føres statistikk på hvor mange trafikkulykker i Norge som kan skyldes følger etter hjerneslag, men utelukker ikke at dette kan være flere tilfeller av dette.

Lederen for trafikkavdelingen i Agder politidistrikt, Reidar Vang, sier til fvn.no at politiet ikke etterforsker om slagpasienter har forårsaket ulykker. Årsaken er at pasientjournalene er taushetsbelagt. Derfor vet heller ikke politiet hvor mange ulykker slagpasienter kan ha forårsaket.

Overlege Samuelsson har følgende konklusjon etter å ha studert samtlige slagtilfeller i Finmark i fireårsperioden 1998 til 2002. Slutsats. Innehav av körkort bör alltid dokumenteras i patientjournaler. Behandlande läkare skall bedöma om temporärt muntligt och skriftligt körförbud behöver utfärdas för slagpatienter. Synrubbningar bör särskilt beaktas. Enhetliga normer för körkortsutredningar bör utarbetas i Norge.

Hele artikkelen til Samuelsson finner du her.