NorgesGruppen forbereder åpningen av et hypermarked på Hellerudsletta i Oslo. Norge har aldri sett noe som ligner på dette franskimporterte konseptet: En handlemaskin på 10.000 kvadratmeter med 70.000 forskjellige varer. (Da Stein Erik Hagen startet sine første lavprisforretninger, het de Rimi 800 fordi de inneholdt 800 artikler.) I tillegg til ufattelig utvalg og angivelig lave priser, blir det liv og røre. Produsenter av alle avskygninger skal fallby varer som var de sydeeuropeiske torvselgere av ferskvarer ti minutter før stengetid. Spektakulære kulturinnslag varsles. «Teater» er bransjesjargongen, selv om begrepet innehar andre nyanser enn Ellen Horn og hennes yrkeskolleger legger i det.47 år gamle Knut Faremo er sjef for prosjektet. Han har kommet en lang vei siden karrieren startet pur ung hos Lofthus Varehandel i Lillesand — familieforretning på 150 kvadratmeter med bolig i andre etasje og prisforhandlinger med grossist Ottersland på bakrommet. Kjedene var ikke oppfunnet. Senere startet junior og slakter Øvland velkjente ØFA i hjembyen. Det var høsten 1984. På det meste eide målbevisste, hardt arbeidende Faremo alene seks dagligvareforretninger på Sørlandet. Etter hvert engasjerte han seg i de fremvoksende kjedene, først som selvstendig kjøpmann på styrenivå, fra 1994 på fulltid i den formidable samlingsprosessen som ledet fram til dagens NorgesGruppen - «én lommebok» og størst blant de fire som dominerer norsk dagligvarehandel. Knut Faremo har vært sentral aktør når dagligvarebransjen har gått i bresjen for dyptgripende strukturendringer i hele handelsnæringen. Underveis har det vært tøffe tak.- Den første tiden i Oslo eide jeg fremdeles noen butikker på Sørlandet og fikk umiddelbart høre den usminkede sannhet dersom vi fant på noe sentralt som de ikke likte lokalt. Kjøpmenn er jo frittalende - uhyre nyttig. I det hele tatt har butikkbakgrunnen gitt meg glede og trygghet i alt jeg har gjort siden, bemerkes det.«Konserndirektør internasjonale allianser» lyder tittelen i dag. Etter å ha diskutert lenge med mange, landet alliansedirektøren på franske Carrefour som NorgesGruppens foretrukne, internasjonale partner. I oktober 2003 ble avtale inngått med Europas største dagligvareaktør, kun slått av Wal-Mart på verdensbasis. Så langt har forbindelsen konkret resultert i fem offensive Meny Campion-supermarkeder i Oslo, et fullverdig Carrefour-hypermarked er altså i anmarsj. Mer skal det bli; dagligvarekarusellen snurrer videre.- Antagelig finnes markedsgrunnlag for fire til seks hypermarkeder i Norge. Hvor langt vi trekker samarbeidet, bestemmer vi sammen med Carrefour. Innkjøp, kompetanse og utvikling er mest aktuelle områder, opplyses det - så saklig at han nesten klarer å skjule glimtet i venstre øye.Det skal her legges til at nitide undersøkelser rundt Knut Faremos person ikke har avdekket en eneste pikant hemmelighet. Mannen omtales som gjennomseriøs og en gudbenådet kundebehandler fra sin tid som lillesandkjøpmann. Skjedde det at en rabiat person stod ved kassa og skrek at husholdningssaften smakte som kattepiss, så ble vedkommende verbalavvæpnet der og da. Trikset var å utfordre den rabiate på smaksdetaljer i nevnte animalske kroppsvæske.Genetisk sett er han setesdøl, denne praktikeren som har nådd så langt i en knallhard bransje. Begge foreldrene kom fra Bygland. Først overtok de en butikk som stod ledig på Utsira og drev den i seks år mens sildefisket var i sin gullalder. Deretter bar det til Lillesand og Lofthus Varehandel - en moderne butikk for sin tid. At baby Knut ankom verden fullbåren seks måneder senere, er utlagt av Haugesunds-pressen som at han egentlig er fra Utsira. Skulle noen gå på den, anbefales en sjekk av Faremo-navnet. Samtlige 30-40 som bærer det i Norge, har solide røtter i dalen. Knut og tremenning Grete har forresten god kontakt.- Setesdøler har utferdstrang. Hos meg har den vært kombinert med interesse for samfunn og språk. Faktisk var jeg på vei til å studere ved BI etter realartium i Grimstad og studentfagkurs i Arendal. Jeg tenkte sågar på journalistikk (!), men så ble far dårlig og trengte hjelp i butikken. Sånn kan det gå.Den røde tråden er der likevel. Utferdstrang og språkinteresse brakte unge Faremo på ferie til Frankrike, hvor han traff Isabelle. Deres tospråklige barn er nå blitt 21, 18 og 15 år gamle. Siden 1994 har familien bodd i Oslo, hvor barna har gått på den franske skolen like ved NorgesGruppens hovedkontor. Nå studerer de i Frankrike, hele gjengen. Et feriested på den franske middelhavskysten er anskaffet. (Det snødde nettopp der.) Fransk kjøkken- og vinkunst står høyt i kurs i det faremoske hjem. I det hele tatt er den ingen tilfeldighet, den internasjonale jobben og alliansen med Carrefour. - Jeg tror ikke man kan lese seg til egenskapene som trengs for å operere internasjonalt. Da kommer butikkerfaringen mer til nytte; der må man lære seg å snakke med folk. Ellers går det på holdninger: God folkeskikk er absolutt nødvendig, en kvikk replikk nyttig. Dessuten skal lokale skikker respekteres. Er jeg på forretningsreise i Spania, stiller jeg i mørk dress og slips, for slik kler spanjolene seg. Kommer de opp her, tar de av seg slipset. Den norske, uformelle væremåten skal balanseres mot andre lands sedvaner. Én fallgrube er nordmenns tendens til å snakke for mye om ski og olje. Det interesserer få andre.På dette tidspunkt i samtalen med Fædrelandsvennens utsendte har Faremos to mobiltelefoner vibrert mange ganger allerede, men han lar dem stort sett holde på som de vil. Da lar han seg engasjere sterkere av spørsmålet om hvordan det er å være dagligvarekjededirektør i disse ulve- og Tine-tider.- Å overvære Tines toppsjef krangle med en Ica-direktør på tv var ille. Generelt mener jeg at handelsnæringens betydning i samfunnet er undervurdert; at en industriarbeidsplass urettferdig oppfattes som mye mer verdifull enn en i handelen. Det vi har sett i det siste, tror jeg dessverre bidrar til å forsterke holdningen blant forbrukerne. Det er det lengste han vil strekke seg i retning av å fornærme kunder, Knut Faremo. Holdningen sitter dypt: Noe av det første som festet seg fra oppdragelsen, var at han aldri måtte slåss med gutter hvis foreldre var kunder i Lofthus Varehandel.rune.reinertsen@fedrelandsvennen.no