BEIJING, KINA: I dag bor mellom 40 og 50 prosent av Beijings 13 millioner mennesker i hutonger. Dette er enetasjers boliger som nærmest ser ut som bakgårdsslum fra Oslos østkant i mellomkrigstiden, sett med dagens vestlige øyne. Hver person bor på seks-sju kvadratmeter i snitt i hutonger. Når OL inntar Kinas hovedstad i 2008, vil antallet hutong-beboere være redusert til under ti prosent. Noen hutonger er fredet for å sikre denne boligkulturen mot den totale utryddelse.Livet pulserer i hutongene. Her får den vanlige beboer alt som trengs. Hele livet kan leves i hutongen, eller nabolaget, om man vil. Sykkelreparatøren har verkstedet sitt med på sykkelen. Det samme har skomakeren. Og noen tjener til livets opphold med å samle inn tomme flasker og papp for noen øre per kilo.Det lukter av mat og syder. Men områdene er sjabby å se påutenfra.Inne er det ofte rent og pent, men trangt. De er mange, og de er vant med å bo tett.Når turister kommer til Beijing, advares man mot at det ikke er unormalt om man blir skubbet og dyttet enten man skal inn på en buss eller i en butikk. Slik er det i storbyene i Kina. Det er trangt om plassen. For kineserne er ikke brautne med spisse albuer. De er bare så mange.Beijing er i ferd med for alvor å ta steget ut for å bli en verdensmetropol. Den slipes og pusses for å få den «rette» fasaden.Når tv-titterne benker seg for å følge OL i 2008, vil de se en topp moderne by som like gjerne kunne stått midt nede på kontinentet eller i USA. Det er denne brytningen Beijing nå er midt oppi. Det gamle, genuine skal gjøre plass for det nye moderne. Hele bydeler raseres

Hele kvartaler og bydeler raseres for å gjøre plass til moderne skyskrapere og gedigne boligkomplekser. For eksempel skal den kinesiske tv-stasjonen CCTV bygge sitt nye senter i et 480 meter høyt bygg. Dette blir et spektakulært bygg hvor kun to av veggene eller sidene vil gå ned i bakken. De to andre ender oppe i luften et sted. Foreløpig er det bare gravd ut der gigantbygget skal reises.Denne utviklingen kostet mange hutonger. De eier ikke grunnen i byen, vanlige beijingere, kun det de har bygget på den. Derfor må de flytte når myndighetene bestemmer det. Får de beskjed tre år eller mer i forkant, får de ingen økonomisk kompensasjon. Med kortere frist, får de noen penger. Én million i ett boligkompleks

Når folk flyttes, er det til store — virkelig store - leilighetskomplekser. Nord i Beijing er det bygget et leilighetskompleks som rommer én million (!) mennesker. Noen erfarer at livet blir annerledes når de rives ut av sitt genuine nærmiljø og plasseres i nye, moderne leiligheter. Men slik er utviklingen. Noe tapes på veien mot en topp moderne verdensmetropol.Når man skuer ut over Beijing fra høyt oppe, er det utrolig mange kraner å se. Byggingen av en moderne verdensmetropol går i rekordfart. Kineserne vil vise verden i OL-vinduet som en topp moderne by som ikke ligger tilbake for noe i vesten. Snarere tvert imot. Blir tidenes OL

Det skal bygges 14 nye OL-anlegg i Beijing, mens 36 eksisterende skal rustes opp. Det brukes mer penger på disse olympiske lekene alene enn det er gjort gjennom hele 1990-tallet og fram til Beijing-OL til sammen. Og er det noe kineserne kan, er det å arrangere gedigne massemønstringer av folk. Det kunne keiserne gjennom mange hundreår, og det kunne Mao. Parader er én ting, akrobatikk noe annet. Åpningsseremonien 8. august 2008 blir noe ingen før har sett. Folk med kjennskap til Kina og Beijing mener at lekene i 2008 kommer til å overgå alt. Frasen «the best games ever» vil få en ny dimensjon, sies det. Sterk økonomisk vekst

Den rivende økononmiske utviklingen i Kina skjer uavhengig av de olympiske leker. I fjor økte bruttonasjonalproduktet i Kina med omkring ni prosent. Fortsetter denne økningen, vil landet med 1,3 milliarder innbyggere passere USA som den ledende økoniske stormakten i verden omkring 2016. Men OL er en anledning til å få verdens øyne rettet mot denne tradisjonelt lukkede byen og landet.Arkitekturen er fabelaktig. Høyblokkene og skyskraperne er harmoniske og regelrett vakre å se på. Bilene som farer langs byens gater, er som de man ser i en moderne by - vestlige glis. De lokalproduserte «knallert-bilene» får ikke tilgang til Beijing sentrum. De passer ikke med det image som nye Beijing bygger. svein.versland@fedrelandsvennen.no