KRISTIANSAND: — Det er mange mulige veier for Agder. Nå starter vi diskusjonen om hvilken vei vi skal gå. Og det haster å ta grepet, sier Knut Hidle i Agderforskning. Han er prosjektleder for den sørlandske delen av et stort samarbeidsprosjekt for fire områder i Agder og Rogaland.Baker Espen Albert leder en gruppe sørlendinger som har funnet hvilke områder Sørlandet må ta tak i for ikke å havne i bakevja. Når gruppen ser hva som har skjedd de siste 15 årene, regner den med at utviklingen de nesten 15 får en svimlende fart. Da gjelder ikke å bli kastet av i svingene, mener den.Til høsten skal gruppen ha klar tre ulike veivalg for Sørlandet: Et som viser hva som skjer hvis landsdelen ikke gjør noeEt som viser alt det landsdelen i hvert fall ikke ønsker skal skjeEt som peker på hva sørlendingene må gjøre for å komme på hogget.- Vi ønsker å skape debatt om hva som skal til for å få en god samfunnsutvikling og høyere grad av nyskapning, sier Alf Holmelid.I neste omgang vil de ha sørlendingene med på å dyrke fram de forholdene som gir utvikling.- Forskning viser at nyskapning henger sammen med toleranse, mangfold og åpenhet, påpeker Hidle.- Poenget nå er å vise konkret hva disse ordene betyr i praksis. Da setter vi dem på prøve, sier Holmelid.Espen Albert mener landsdelen ikke har noe tid å miste.- Det er store endringer i samfunnet nå. Da må vi ha meninger og holdninger om hvor hen de skal fare med oss, sier Albert.- Spørsmålet er om vi skal være med å påvirke utviklingen, eller om vi skal se hva som skjer. Det siste er dessverre litt for ofte en holdning hos sørlendinger, sier Holmlid.Han mener Quart Festivalen er et eksempel på noe som skjedde ved en tilfeldighet.- Hvis vi ikke hadde klart å holde liv i Quart Festivalen, hadde vi hatt en annen by i Kristiansand. Bevissthet om sånne ting er viktig å ha med seg inn i fremtida, sier Holmelid.Gruppen som jobber sammen med Agderforskning er derfor valgt ut blant folk med utviklingsiver. De som ikke er glade i Quart Festivalen og den slags moderniteter er ikke med.- Det er ikke rom i gruppa for dem som ikke vil tenke slik, sier Hidle.Det gruppa leverer fra seg til høsten skal provosere fram debatt om veivalg.- Og da kan det ikke være flatt og tannløst. Først da kan vi få en debatt som folk engasjerer seg i, understreker Holmelid.Til nå har gruppen pekt på forhold der Sørlandet har sine fortrinn og sine svakheter. I slutten av juni skal prosjektleder Hidle møte de andre landsdelenes prosjektledere og sammen med dem lage forslag til mulige utviklingsveier for Sørlandet. Disse blir diskusjonsgrunnlag på skoler, i media og på arbeidsplasser.Det er fire samfunnsforhold som skal brukes for å styre landsdelen i ønsket retning: Nyskapning, levekår, internasjonalisering og kompetanse. Men nøkkelordet er samhandling.- For å styre utviklingen i ønsket retning, er et samfunn helt avhengig av at vi er enige om målet og legger til rette for å nå det, både folk flest, politikere, byråkrater, næringslivet, skoler og media, sier Hidle.Fremover skal han og resten av gruppen lage det de kaller «troverdige spekulasjoner om fremtiden», og det skal være veivalg som vanlige folk skal kjenne seg igjen i og slutte opp om.- Samfunnet er inne i en blomstringstid. Nå håper vi på et folkelig engasjement i en diskusjon om hva vi skal bruke denne blomstringen til. Skal Sørlandet eksempelvis konsentrere seg om få næringer? Hvor mye skal vi spre oss? Sånne ting må vi snakke om og bestemme oss for, sier Holmelid.- Det er enorme muligheter på Sørlandet. Ved å jobbe som vi har tenkt, kan vi få til en positiv vinkling på fremtiden, sier Albert.