Lege Margaret Anne Stangeland, Kristinsvei 34, 4633 Kristiansand, er 50 år i dag, tirsdag 25. mai.Den som uten forvarsel blir forbiløpt av ei spenstig ungjente med to skotske fårehunder på slep, ute i Jegersberg-terrenget, har sannsynligvis fått et glimt av Kristiansands assisterende kommuneoverlege. Hun er ram til å løpe, nemlig — selv om det bare er få år siden hun begynte.- Folk sa til meg at jeg alltid løp fordi jeg hadde så dårlig tid, og at jeg like godt kunne begynne å løpe i skogen også. Jeg prøvde og ble bitt av basillen. Nå trener jeg systematisk og deltar i konkurranser. Jeg løper mye sammen med venner og synes det er sosialt, dessuten er det bra for ryggen min. Jeg skadet den for 12-13 år siden, løpingen gjør at jeg holder smertene nesten vekke, opplyses det på en litt ubestemmelig dialekt, men ellers på perfekt norsk.Man skal nemlig lytte godt for å få bekreftet at denne damen er født og oppvokst i London, like ved den berømte nullmeridianen i Greenwich. Men det er hun, gitt.- Min far ble professor i biokjemi i Glasgow da jeg var 12, så vi flyttet til Skottland. Far bestemte også at jeg skulle studere medisin, selv hadde jeg mest lyst til å bli motedesigner. Jeg har alltid elsket å lage klær, helt fra jeg arvet min bestemors garderobe og sydde den om. Ennå holder jeg på med slikt i ledige stunder, forteller medisineren. Et lurt smil lar det liksom henge litt i luften hva hun mener om farens beslutning i dag. Allerede i første studieår i Glasgow traff hun nordmannen Geir Stangeland, som hun har holdt sammen med siden. I 1977 var de ferdige begge to, og satte kursen rett mot Norge. Den skotske tradisjonen tro var Margaret ung ved både studiestart og -avslutning. Da turnustjenesten var avsluttet i Norge, hadde hun nettopp fylt 25 år.- Vi kom til Kristiansand i 1988. På det tidspunkt hadde vi flyttet 13 ganger, jeg hadde hatt 23 forskjellige sykehusjobber. Vi bodde i Fredrikstad, Førde, Haugesund og Arendal, forteller hun om det angivelig så attraktive legeyrket.På Gimlekollen har de imidlertid slått seg til ro i et særdeles gjestfritt hus. Geir spesialiserte seg i barnemedisin, i dag er han assisterende fylkeslege i Oslo og ukependler. Margaret hoppet av den tradisjonelle karrierestigen i sykehusvesenet da lille Ingrid meldte sin ankomst og raskt ble etterfulgt av Borgar og Sturla. Yrkesaktiv har hun allikevel vært hele tiden, tidvis i voldsomt monn. I dag er hun assisterende kommuneoverlege i Kristiansand og håper å få sin spesialiststatus i samfunnsmedisin i løpet av året.- Full stilling i kommunen?- Mmm {hellip} 50 prosent er det vel, samtidig som jeg er blant Kristiansands mer fleksible legevikarer. Og så har jeg fast 30 prosent stilling som fengselslege, pluss at jeg tar en god del vakter på Legevakta. «Du tar de jobbene ingen andre vil ha», fikk jeg høre forleden. For meg var det et stort kompliment, forteller Margaret Stangeland.På Gimlekollen har hun satt spor etter seg. Som utrettelig vaffelsteker i Gimletrolls klubbhus på lørdag formiddag, som styremedlem i samme klubb, som forkjemper for lokal skolefritidsordning og diverse annet. Pluss at hun og bikkjene altså dukker opp både her og der, når de løper omkring i full fart.Til lørdag - pinseaften - skal det feires. Med fint vær blir det i Randesunds skjærgård. Er det dårlig, disponeres et reservelokale i Kvadraturen. Jubilantens mor, som selv fyller 80 senere i år, er kommet over fra Skottland, en bror tar veien fra London. Ellers har Fædrelandsvennen god grunn til å tro at festen blir en manifestasjon av Margaret Stangelands store, varierte og trofaste venneskare. Rune Øidne Reinertsen