Kjenner du noen som har fått hjemmetjenstetilbudet redusert uten å få beskjed, eller på andre måter er dårlig behandlet av kommunen? Send mail til: steinar.vindsland@fedrelandsvennen.no

eller ring 90870727

KRISTIANSAND: "Om lag 40 prosent av vedtakene ble ikke fattet innen tre uker etter mottatt søknad", skriver kommunerevisjonen når den oppsummerer status for de som søkte plass på institusjoner. Når det gjelder hjemmebaserte tjenester overholdes ikke fristen i 20 prosent av sakene, skriver kommunens hjemmeside, kristiansand-kommune.no.

Svarfristen er en del av kommunens tjenestegaranti. I garantien står det også blant annet at søkeren skal få en skriftlig bekreftelse på at søknaden er mottatt innen én uke, og at søkeren har rett til å være med på å planlegge sin egen omsorgsplan.

Revisjonen mener garantien brytes på ett eller flere punkter ved 80 prosent av søknadene både om hjemmebasert omsorg og om plass i institusjon.

"Brudd på tjenestegarantien og kommunens retningslinjer medfører at søkerne ikke får likebehandling, noe som er et viktig prinsipp i offentlig forvaltnings behandling av enkeltvedtak", står det i rapporten.

Rapporten er basert på undersøkelser fra 1. september 2002 og ett år fremover. Revisjonen har hentet ut rapporter over alle registrerte søknader fra søkere som er 80 år og eldre. Av disse 2116 søknadene har revisjonen undersøkt 132 søknader. Det er utelukkende saksbehandlingen ved enhet for behovsvurdering og tjenestetildeling (EBT) som er undersøkt.

Helse— og sosialdirektør Lars Dahlen er ikke overrasket over funnene i rapporten. Han understreker at rapporten er laget kort tid etter at EBT ble opprettet i mars 2002, og at dette forklarer en del av funnene.

– Det er som forventet, tatt i betraktning at den er laget rett etter en omfattende snuoperasjon innen omsorgstjenesten. EBT har både gjort en ryddejobb og etablert en ny organisasjon. Det er opplagt at man da vil finne en del formelle feil. Vi tar kritikken om midlertidige svarbrev og skriftlige svar innen fristene. Vi har ikke fulgt dette godt nok opp, og rutinene kan forbedres. Dette vil vi ha fokus på. Vi satte oss ambisiøse mål ved å sette fristen til tre uker, derfor var fallhøyden stor. Forvaltningsloven krever fire uker, og vi har overskridelser her også. For oss har det viktigste vært at folk skal ha trygghet for at de får hjelp nå de trenger det. Derfor har vi ofte satt i gang hjelpen når vedtaket foreligger, mens det formelle brevet er sendt senere, sier helse- og sosialdirektør Lars Dahlen.

– Noen ganger har ikke brukerne fått skriftlige vedtak i det hele tatt. Det beklager vi, sier enhetsleder ved EBT, Lisbeth Bergstøl.

– Det var dårlig kvalitet på det formelle, på saksbehandlingen, før vi opprettet EBT. Derfor har vi hatt en stor oppryddingsjobb. Det å yte tjenester er viktigst for oss. Selvfølgelig er det også viktig å holde seg til rutiner og systemer. Men vi er nå i en prosess som tar tid, sier Dahlen.

Ved opprettelsen av EBT ble forvaltning og drift av tjenestetilbudene skilt. Bakgrunnen for å opprette EBT var blant annet å få bukt med systematiske forskjeller i tilbudet fra bydel til bydel.

— Det var viktig for å ivareta rettssikkerheten til innbyggerne. Rapporten viser også at det var rett å opprette EBT. Den viser også at vi har områder å forbedre oss på, samtidig som vi er på rett vei, sier helse- og sosialdirektøren.

– Vi foregnet oss med hensyn til bemanning på vårt kontor, derfor har vi styrket bemanningen med tre årsverk. Vi var bemannet ut fra det antall årsverk som drev med saksbehandling tidligere. Saksbehandlingen er nå bedret. Samtidig tror jeg ikke det er brevet folk er så opptatt av. De vil ha hjelp, og får det, sier Bergstøl.

Hun mener også at kommunerevisjonen har misforstått når den påpeker at søkerne ikke tas med på utformingen av sin egen omsorgsplan.

– Vi har brukermedvirkning ved at vi snakker med søkerne og hører hva de ønsker, sier Bergstøl.

Hun peker på at mangler i dataprogramvaren gjør det vanskelig å dokumentere akkurat dette på en enkel måte, og jobber for å få endret dette.

Kommunerevisjonen påpeker også at det mangler søknader til en del vedtak som er gjort, og at EBT må bli flinkere til å evalueringen av vedtakene om hjemmebaserte tjenester. Revisjonen er også kritisk til at det ved noen av søknadene mangler legeerklæringer, og at omfanget av hjelp endres uten av det fattes nye skriftlige vedtak. Den siste anmerkningen støttes av advokatene i Kommunenes Sentralforbud.

– For å kunne være fleksible, har vi lagt inn muligheten til å justere tilbudet opp eller ned 25 prosent uten å sende nye vedtaksbrev. Uten denne muligheten får vi et byråkrati som er umulig å håndtere. Når det gjelder evaluering av vedtak, satte vi i gang nye rutiner i vinter for å bedre dette, sier helse- og sosialdirektør Lars Dahlen.

Rutinene for å få inn legeerklæringer er også innskjerpet.

"Manglende søknader kan ha sin årsak i at en ikke tidligere har hatt praksis på å kreve dette, og at vi i en oppstartsfase heller ikke var flinke nok til å etterspørre dette. Søknadene kan ha blitt videreformidlet til oss via lister fra sonene", skriver helse- og sosialdirektøren og EBT-enhetslederen i en høringsuttalelse til rapporten.