KRISTIANSAND: — Det handler om å ta ting på alvor, og å stille krav, sier Kjell Nupen.Han sier det mange ganger i løpet av samtalen, og han har en fortsettelse på det:- For hvordan skal vi kunne stille krav til den oppvoksende slekt, og hvordan skal vi kunne forvente at de tar noe på alvor hvis ikke vi gjør det selv?Kjell Nupen er i ferd med å ferdigstille et alvorlig oppdrag. For første gang er han kirkekunstner. Søm kirke skal åpnes første søndag i advent. Den er tegnet av arkitektfirmaet Arild Lauvland og Arne Åmland, og kunstner og arkitekter har vært sammen om oppgaven helt fra de første konkurranseutkast. Etter at Kjell Nupen flyttet fra sitt «eksil» i Tvedestrand tilbake til Kristiansand og bosatte seg på Hånes, er det tilfeldigvis kirken i nabomenigheten han jobber med. Kjell Nupen er en av Sørlandets viktigste billedkunstnere. Han er utdannet maler og grafiker ved akademiene i Oslo og Düsseldorf, og ble svært tidlig lagt merke til. Han er representert i de fleste store offentlige samlinger i Norge. I Kristiansand er hans fonteneskulpturer i Otterdalsparken og hans store keramikk-krukke ved Strandpromenaden blant de høyt verdsatte kunstverk. Han fikk æren av å åpne Sørlandets Kunstmuseum med en stor separatutstilling da museet fikk eget bygg i februar 2000. Internasjonalt er han særlig blitt lagt merke til i Latin-Amerika, der han etter en stor utstilling i 2002 har fått et omfattende utsmykningsoppdrag i samarbeid med den berømte arkitekten Oscar Niemeyer i Brasil. Oppdraget med Søm kirke er noe av det mest omfattende han har vært med på. Og han har kastet seg ut i nye teknikker, både steinarbeid, bronsestøpning og glasskunst er nytt for ham. Sluttelig skal han også utforme altersølvet, og sølvsmedyrket har han heller ikke vært borti. Det har vært en lang vei, og som alltid på slutten av en skapelsesprosess kjenner Kjell Nupen han på en slags utmattelse. - Det dreier seg jo om å skape et rom som er større enn en sjøl. Jeg har måttet være utrolig standhaftig på at dette skulle være et hellig rom. Jeg ville at rommet skulle ha en sjenerøsitet, en åpenhet, ja, en storhet som jeg synes en kirke skal inneholde, sier han.Og i neste setning kommer ordene han synes passer på oss mennesker i møte med det hellige: Ydmykhet og ærbødighet. Under prosessen har han til og med foreslått, riktig nok ikke i fullt alvor, at dørene inn til kirken burde være 1,20 meter høye slik at alle voksne som skulle inn måtte bøye seg.Søm kirke er blitt til etter konkurranse der det lå som en forutsetning at arkitekt og kunstner skulle samarbeide helt fra prosjektets begynnelse. Kjell Nupen tror en del ble nokså overrasket da det ble kjent at han befant seg i vinnerutkastet.- Jeg har jo ikke «partiboka» i orden, og mange har spurt meg om hvor jeg står i forhold til tro. Det spørsmålet nekter jeg å svare på. Jeg har ganske sikkert både sagt og gjort ting underveis som noen har reagert på. For eksempel sa jeg til en prest at han burde gå oftere i kirken. Men det var før jeg visste at han var prest. Kanskje er det en fordel for en som lager kirkekunst å ikke være religiøs? I alle fall er det ingen som skal få lov til å definere min religion eller tro. Dette er nemlig ikke et Kjell Nupen-prosjekt, det er Søm kirke det dreier seg om, slår han myndig fast.Han synes det er på tide at den store befolkningen øst for Kristiansand får et signalbygg som er noe annet enn Sørlandssenteret. - Kirken på Søm skal stå som et fyrtårn for området, være et navigasjonspunkt, et gedigent rom som beboerne vil ha rimelig grunn til å være stolte av, mener han. Han måtte nullstille seg før han begynte på dette arbeidet. Det er noe helt annet enn å lage en utstilling.- Her skulle jeg lage kirkekunst som kan brukes i glede og i sorg, glasskunst som kan stå i hundrevis av år. Jeg måtte prøve å fatte hva kirken ville si med dette rommet. Jeg skulle ikke lage en Nupen-affære, men et rom som kan brukes av alle i alle livsfaser gjennom mangfoldige generasjoner. Så handler jo mye i et kirkerom også om praktiske ting. Jeg hadde samtaler med folk i menighetsrådet som mente det var en selvfølgelighet at man går i kirken. For meg blir selvfølgelighet nokså likt likegyldighet. Jeg opplever at kirken har et veldig uavklart forhold til kirkerommet. Men det var et kirkerom jeg ville skape. Jeg gir vel blaffen i hobbyrommet. Det skal ikke spilles ping-pong der inne, sier han bestemt.En dag kom noen og ville montere noen svære høyttalere inne i kirkerommet. - Da nektet jeg. Hvis dere henger opp disse så vil ikke jeg henge opp Kristus, sa jeg. Det er underlig, man har ingen vanskelighet med å bruke tusener på elektronisk utstyr for at unger skal synge falskt i høyttalerne. Slik alminneliggjøres gudstjenesten, den skal være så koselig og trivelig. Men det skal ikke være koselig og trivelig å gå i kirken. Da blir det en selvfølgelighet, fortsetter han. - Jeg er sånn laga jeg, at jeg aldri har greid å gjøre noe uten å ta det alvorlig. Jeg mener det er kulturforfall hvis man ikke lærer ærbødighet for et kirkerom. Folk går ikke i en kirke for å gå på internettkafé. Sånn sett er det nok noen i menighetsrådet som synes jeg er den verste fundamentalisten de har vært borti. Men nå opplever jeg at de samme menneskene står med tårer i øynene når de ser rommet. Jeg skjønner at det har grepet dem, og jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått anledning til å jobbe så kompromissløst, sier kunstneren.Hovedverket i den nye kirken er selvsagt det store glassmaleriet, over 40 meter langt og dobbelt så stort i antall kvadratmeter. Glassmaleriet er utført på glassverkstedet Hebsgaard i byen Præstø utenfor København. Det er satt sammen av 20.000 biter glass og heter «Fra mørke til lys». Også alter, døpefont og Kristus-figuren på veggen over alteret er laget av Kjell Nupen. Alter og døpefont er utført i svensk stein, Kristus-figuren er støpt i bronse.- Det er første gang jeg støper i bronse, sier han, og peker på Kristus-figuren som er uten kors.- Du ser korset selv om det ikke er der. Korset ligger i ryggmargen på oss. Jeg synes ikke noe om å understreke lidelsen. Lidelse ser vi jo hele tiden, den bygger ikke noe. Derimot danner skyggen av Kristus-figuren liksom en engel oppover veggen. Der er oppstandelse i det skyggebildet. Oppstandelsen er det viktigste, det essensielle og det som fremkaller undringen, sier han.Han lener seg over alteret, en diger, svart, svensk stein som er glattpolert på overflaten, røff på sidene. Og på baksiden, den siden presten ser først når hun går frem til alteret, der har han fått risset inn «Se det mennesket».- Jeg ville helst ha det på latin, Ecce homo, men så var det noen som mente det kunne bli litt vrient for noen siden det er så mange som ikke skjønner latin. Men jeg vil altså at presten skal få den påminnelsen, at du taler ikke til en masse, du taler til enkeltmennesket, sier han.ingen skal komme med heklet duk på det alteret. Det skal være svart, glatt og hardt. Og tungt. Drøyt seks tonn stein, må vite.- Døpefonten er hugget ut i samme stein, og er nærmest som en jettegryte. Den reflekterer lyset og tar opp i seg spektralfargene på en utrolig fin måte, og når vannet kommer i ser det nesten ut som om vannet svever over selve fonten. Slik formidles det at dette vannet er ikke som annet vann, forklarer han. Noen i menighetsrådet ønsket seg en flyttbar døpefont.- Ja, det er jo så mange sånne praktiske ting da. Jeg sa som så, at jo da, døpefonten er flyttbar den, men den veier 2,8 tonn, så{hellip}. . De har så stor egenvekt at de gir inntrykk av å ha stått der bestandig og vil stå for evig, forklarer han.Han mener det er viktig at kirken viser seg som en kulturell maktfaktor, og at de som har posisjon i kirken holder fanen høyt. Det synes han ikke biskop Skjevesland gjør når han i forbindelse med de nye bispekåpene ble sitert slik i Fædrelandsvennen: «Hvis du setter prisen opp mot det antall timer som blir brukt på å skape kappen, vil du finne ut at vi nærmest snakker om slavelønn. Det tar gjerne ett helt år å lage en slik kappe. ({hellip}) Det er de færreste som reagerer på at malere på det norske a-laget gjerne krever 100.000 kroner for noe som kan være et hastig produsert maleri». - Hvor er biskopens ydmykhet? Jeg sier ikke om ham at han bruker 10 minutter på å skrive en preken ingen gidder å høre på, sier kirkekunstneren.Og til de som synes det er galt av kirken å bruke penger på kunst, har han følgende melding: - De skal liksom være så asketiske. Likevel går de i Notre Dame når de er i Paris, sier han, og mener det er på tide at Søm får sin katedral. - Jeg tror presten skal få jobbe litt med å få oppmerksomhet i det kirkerommet. Det er så mye godt å hvile øynene ved, sier han. At han er stolt over sitt verk behøver vel knapt sies. Dessuten er han både ydmyk og takknemlig for at han har fått lov til å lage det. Menigheten har møtt ham med raushet. De får en raus kirke tilbake.