Det var det Herrens år 1752. Brille-designer James Ayscough hadde sittet lenge og vel og fundert over livets lyse og mørke sider. Og kanskje litt over fargeskalaen, hvor grønt og blått var hans desiderte øyenstener. Og da designeren (om sådanne fantes i 1752) kom ut av tenkeboksen, hadde han — kanskje på nesen, kanskje i hånden - sin nyeste brille; og det i både klare og fargede glass. Han tenkte ikke i første rekke på beskyttelse mot sola. Men likevel; den første solbrillen var født. Skjulte blikk

Eller kanskje var det sånn: I det gamle Kina enda noen hundreårs øyeblikk tidligere, enda før 1430; at en vis kineser kom på den gode ideen med røykfarging av brilleglassene. Det finnes teorier om at kinesiske dommere i lang tid hadde brukt sotfargede briller i retten, for at ikke øynene, sjelens speil, skulle avsløre deres innerste tanker om skyld og sådant, før rettens konklusjon forelå. Men kineserne hadde blikk for de store ting; de ville heller beskytte tanken, enn øynene. I sol mot pol

Oppe i det kalde nord var vi mer praktisk anlagt. Riktignok lå vi noen hundre år etter i løypa hva gjelder kreativitet med glass. Men ifølge boka «Sunglasses» ble den første ekte solbrillen opprinnelig laget i forbindelse med polarekspedisjonene for å beskytte poldeltagerne mot snøblindhet. Det var dermed polekspedisjonene som til slutt førte til at vi virkelig fikk øynene opp for briller som beskyttelse. Og enda litt senere, i 1929, oppfant Edwin H. Land filteret som senere ble brukt i polaroidsolbrillene. Nødvendig, forfengelig

Solbrillen så altså opprinnelig dagens lys som en nødvendig og nyttig beskyttelse for øyet. Men det skulle ikke gå mange årene før den ble en pryd som de mest selvsikre neser bar med stolthet. På 30-tallet tok solbrillens livshistorie en ny vending da filmstjernene i Hollywood oppdaget brillens mangfoldighet. Fremtiden syntes så lys at den simpelthen skar i øynene for stjernene i rampelyset. Kanskje var det sol i blant også, men først og fremst var solbrillen den rene gavepakken, både å gjemme seg bak - og vise seg fram i. Sjelens rullegardin

Om øynene er sjelens vindu - og vinduet er tomt, hva da? Mang en rockestjerne, filmdiva eller rett og slett helt alminnelige wanna-be's falt som fluer for denne muligheten for å gjemme sin sjel og mystifisere sin personlighet bak mørke glass. Og sannelig ble noen av dem interessante også. Mens Brigitte Bardot gjemte ansiktet for offentligheten bak gigantiske briller, måtte Jackie Kennedy slutte med sine svarte briller for ikke å bli gjenkjent; de var blitt hennes varemerke. Merkevare

Siden er solbrillen blitt imagebygger fremfor noe. I Norge tok det for alvor av etter at Tom Cruise med sine svarte Ray Ban limt fast på nesen nærmest fråtset i 80-talls image i filmen Top Gun. Siden er brillemoten blitt utviklet i et bredt spekter fra sporty til café-look, og vi blir stadig flere som flagger merkevarer midt i fleisen. Noen utvalgte trendsettere får dem også til utlåns. Thomas Giertsen, Bertine Zetlizt, Lene Marlin og Lise Karlsnes skal være blant dem som bebriller seg i merkevarebyggingens navn. Og som kjent; image er ikke noe å kimse av. Som Elwood Blues sier det i Blues Brothers: «It's a hundred and six miles to Chicago. We've got a full tank of gas, half a pack of cigarettes, it's dark and we're wearing sunglasses». Psst!

Solbriller er blitt så trendy at Forsvaret har funnet det nødvendig å vedta egne retningslinjer for solbrillebruk. Både hva og hvordan er gjenstand for behandling i Forsvarets regelverk, som konstaterer at man kun kan bruke solbriller til Tropeantrekk II og Tropeantrekk III, men slett ikke til Tropeantrekk I (som er en paradeuniform). Hva slags solbriller som er godkjent? Forsvaret går for «enkel utførelse» og «sort plast». Fædrelandsvennen/adresseavisen