— Dette er første gang museet har to førstesider på en uke, humrer direktøren ved Sørlandets Kunstmuseum. Selv om han synes skriveriene har hatt en varierende grad av saklighet er han glad for at museet markerer seg.- Det verste som kan skje er at vi blir et likegyldig museum, og at folk ikke merker at vi er der. Ingen fare. De siste ukene har det blåst friskt rundt Sørlandets Kunstmuseum. Vinden blåser helt opp til direktørens kontor i fjerde etasje. Kilden til alle skriveriene, Detox, befinner seg to etasjer lenger ned.- Debatten om utstillingen har blitt overfladisk og tabloid. Det er en utstilling som stiller mange moralske spørsmål. «Mexotica 2» blir beskrevet som en erotisk happening når det er en politisk forestilling. Dessverre fokuserer kritikerne bare på nakenhet og sex, sier Høyersten. Han er noe overrasket over all oppmerksomheten utstillingen har fått.- Vi var kanskje litt blåøyde når vi ikke tenkte på at den kunne skape debatt. Men den er absolutt ikke laget for å provosere sinte menn. Når jeg ser hvor mye debatt utstillingen skaper, skjønner jeg hvor viktig den er. «Mexotica 2» har også vært i Kirkenes og der kom det ingen reaksjoner, sier direktøren. Har funnet roen

Siden 1. januar i år har han vært direktør ved Sørlandets Kunstmuseum. Det har blitt mange lange dager. Faktisk så lange at krølltoppen Høyersten har sovet påfallende mye i ferien.- Jeg har faktisk bare vært på én kunstutstilling i sommer. Det var på Hardanger Folkemuseum. Rosemaling fra Hardanger. Bortsett fra det ble sommeren tilbrakt med jobbing i hagen, matlaging, fiske og vindrikking, forklarer han. Mannen som er kjent for å være en rastløs sjel, er i ferd med å finne roen. Den fant han i Kristiansand da han ble tilbudt jobben som ny direktør ved museet. Etter å ha jobbet som museumspedagog og konservator på museet siden desember 2000, ble han kronet med direktørstillingen.- Jeg kom raskt i en posisjon som få har anledning til å komme i, sier den unge direktøren ydmykt. Høyersten har all slekten sin bosatt på Vestlandet og i Oslo. Familien har et feriehus på Vestlandet hvor somrene blir tilbrakt. Der får direktøren muligheten til å grave i jorda. Den muligheten har han ikke i Kristiansand.- Vi har bare en altan dessverre. Det vet ikke om det finnes noen kolonihager i Kristiansand du vel? Identitetskrise

Bortsett fra savnet av egen hage stortrives Erlend, kona Birthe og datteren Anna (5) i Kristiansand. Datteren snakker nå kav sørlandsk.- Hun er utrolig opptatt av dialekter om dagen. Hvordan man snakker i Oslo og hvordan man snakker her, ler den stolte faren. Selv holder han på bergensdialekten. Kona er også fra Bergen så de holder hverandre på plass om fristelsen til å slå om skulle bli for stor. - Det var en stor overgang å flytte fra Bergen. Både landskapsmessig og kulturmessig. Bergen har et bredere utvalg av kulturtilbud og en lengre byhistorie. Men det er deilig å være her under den høye, store himmelen, sier direktøren og strekker det krøllete hodet sitt mot solen. Mye har skjedd i Kristiansand siden han flyttet til Sørlandsbyen for fire år siden. - Den har endret seg voldsomt. Det har blitt en økt bevissthet rundt byens aktiviteter. Diskusjonen omkring kunst, kultur og Cultiva er pågående. Jeg mener Kristiansand er i en identitetskrise, og det er ikke negativt, men spennende. Likevel vil det alltid være noen som er skeptiske til endringene og ikke ønsker dem. Det bestående er både trygt og sikkert, sier unge Høyersten. En åpenbaring

Egentlig skulle han ha vært lege, ikke museumsdirektør.- Helt fra sjette klasse og fram til jeg gikk ut av videregående, var det lege jeg ville bli. Det var den store drømmen. At jeg begynte å studere kunsthistorie var helt tilfeldig, og en fantastisk åpenbaring. Plutselig så jeg den visuelle verden på en mer bevisst måte. Den unge bergenseren har også studert litteraturvitenskap og religionvitenskap. Han betegner seg selv som en kristen mann. Noen kunstner derimot er han ikke. Den kunstneriske utfoldelsen begrenser seg til telefon og møtekruseduller. Interessen for kunst våknet da han gikk på Steinerskolen og lærte å tegne, male, veve, sy og lage sølvringer. Bortsett fra kunst er Høyersten interessert i fotball, både å se på og å spille selv på løkka. Brann er selvsagt favorittlaget. Og så Liverpool da. Historie er også en stor interesse.- Jeg leser nesten all slags historie fram til 1700-tallet. Av en eller annen grunn er jeg ikke like fascinert av 1700-tallet og framover. Hvorfor vet jeg ikke. Kunsthistorie er selvsagt også noe Høyersten leser mye. - Hvorfor er kunst viktig?- Kunsten er et filosofisk rom. Gjennom den møter man nye tanker hos seg selv. Den skal stimulere til menneskelig og intellektuell vekst, forklarer Høyersten. Han oppfordrer de som har uttalt seg kritisk om Detox til å ta seg en tur for å se utstillingen.- Man bør forholde seg til kunst på en annen måte enn man forholder seg til nyheter. Man må ha en vilje til å reflektere over det man ser i kunsten, sier direktøren og legger til:- Med hvilken rett kan enkeltpersoner gå ut å si at denne utstillingen er forkastelig og til å spy av? Dessverre må man av og til ty til sterke virkemidler for at folk skal reagere. Vi er jo overstimulert. Små hverdagsbetraktninger

Selv gikk Høyersten til innkjøp av Playstation 2 rett før sommerferien. - Det er merkelig hvor mye tid man kan bruke på å ikke gjøre noe. Jeg trøster meg med at playstation er med på å holde reaksjonsevnen på topp. Det er en viktig investering for alderdommen. Datteren på fem er også med på å holde faren i aktivitet og gi ham avveksling.- I går var vi og badet. Anna hoppet fra en høy brygge for første gang. Da hadde jeg det bra. Jeg har det også godt når hun kommer med sine små hverdagsbetraktninger. Det er mange situasjoner hvor man har det bra. Både profesjonelt og privat. På arbeid har Høyersten det best når en utstilling kommer i havn, en tekst er levert og når ting fungerer som de skal. Årene hos Sørlandets Kunstmuseum har vært svært lærerrike. Det første året på museet lærte han mer enn han gjorde under hele studiet. Spesielt viktig for den profesjonelle utviklingen hans var nå avdøde Øystein Laundal, tidligere direktør ved museet.- Han var en usedvanlig sympatisk mann med fine verdier. Han lever videre med meg, sier Erlend stille. Setter dagsorden

Den unge direktøren har mange ambisjoner for museet.- Vi som museum ønsker å være med på veien videre, ikke bare være opptatt av det forgangne. Vi skal speile det som skjer i samtiden og skape debatt.Debatten omkring museet sine utstillinger er garantert ikke over. 28 august er det klart for samtidsutstillingen «Intimitetstyranniet». I forbindelse med denne vil det blant annet bli bygget opp en fullskala strippeklubb. Likevel handler ikke utstillingen om sex. Noe mer vil ikke Høyersten si. Folk får ta turen innom å oppleve utstillingen selv. - Folk vil finne verk der som absolutt er interessante. Det vil nok også være ting der som noen kan bli provosert over, sier direktøren og fortsetter:- Publikum må regne med at vi setter dagsorden. Om det innebærer provokasjon eller ikke vil tiden vise.Hva provoserer unge Høyersten da?- Likegyldighet. Det å la være å ta stilling til forhold man synes er urettferdige. Dessuten blir jeg provosert av arroganse og saker som framstilles sort-hvitt. Folk som truer og kommenterer ting de ikke har forståelse for gjør meg også provosert, sier han med en dårlig skjult henvisning til de siste ukenes uttalelser fra markante skikkelser på Sørlandet. Direktøren har en variert yrkesbakgrunn. Den drar han stor nytte av i dagens jobb. Blant annet jobbet han ett år innenfor psykiatrien. - Det var utrolig lærerikt, men også skummelt til tider. Å få drapstrusler og slåss med folk er ikke gøy. Likevel kommer din egen sytetrang til kort i en slik setting. Når du møter incestsofre, selvmordskandidater og mobbeofre hver dag på jobb, lærer man seg å sette pris på det man har. En veldig fin ting med den jobben var også at jeg fikk lest mye kunsthistorie på nattevakter.