TRONDHEIM: Alle som støtter mindretalls-biskopene Köhn, Osberg, Stålsett og Steinholt jublet da de gikk inn til det siste plenumsmøtet i går kveld. De hadde nettopp lest forslaget til vedtak, som ble oppfattet som full seier.Biskop Olav Skjevesland har vært med på å formulere teksten, og innrømmer at det ikke er den beste teksten etter hans syn.— Jeg oppfatter det ikke som en seier for noen. Forslaget viser vilje til kompromiss, sa han til Fædrelandsvennen på vei inn til møtet. Da Fædrelandsvennen i går kveld gikk i trykken, hadde debatten ikke begynt. Den startet etter klokken 21. Før delegatene kunne ta kvelden, måtte det foreligge en innstilling fra Kirkemøtet.I det forslaget som ble lagt frem, var det ikke noe igjen av det som kunne oppfattes som refs til Rosemarie Köhn.Forslaget innebærer at Kirkemøtet innrømmer at vedtakene ikke nødvendigvis er kirkerettslig forpliktende. Det vil si at Kirkemøtet ikke har myndighet til å hindre biskoper i å ansette homofilt samboende prester, kateketer eller diakoner, selv om det ligger inne i forslaget at man forventer lojalitet mot de vedtakene som Kirkemøtet har fattet.Det er også et viktig poeng for Skjevesland, men han innrømmer at det ikke lar seg gjøre å forhindre biskoper som ikke vil la seg binde av tidligere vedtak å ansette homofile partnere.«Det er viktig å fremholde at Kirkemøtet som det øverste representative organ for Den norske kirke må kunne fatte vedtak på områder som det er viktig for kirken som trossamfunn å ha ordninger og retningslinjer for. Dette vil primært gjelde indre-kirkelige spørsmål. Dette vil også gjelde i saker med læremessig relevans. Når slike ordninger vedtas på bakgrunn av de prosedyrer som er fastsatt, forutsetter Kirkemøtet at kirkens forvaltningsorganer forholder seg lojalt til disse, og at de må anses som like kirkelig og moralsk forpliktende, selv om de i streng forstand ikke nødvendigvis vil være kirkerettslig forpliktende. I tilfelle kirkelige organer ikke finner å kunne være lojale mot slike bestemmelser, vil det være behov for nærmere prosedyrer som kan bidra til en løsning når problemer eller konflikter oppstår», heter det i premissene.