LILLESAND: Den første LIL-revyen dukket opp i 1977. Så ble det navneskifte til Lillesandsrevyen. Men etter 1983 var det tyst, bortsett fra «Sirkus i byen» rundt 1995. Nå er det imidlertid på'n igjen med sprelske innslag på de skrå bredder.Da som nå er det Tove Johannessen som er den store tekstleverandøren. Og hun har en snert i tekstene og en humoristisk vri som er få forunt. Ikke rart en fullsatt sal satt og humret og lo under premièreforestillingen fredag. Bare synd at Kolekvinten, som var hyggelig tonefølge, hadde en tendens til å overdøve sangerne en smule. Noe som ble bedre på forestillingene dagen etter.Det ble hyggelig gjensyn med eldre stoff, grøftegraving og dårlig samarbeid mellom etatene er alltid aktuelt. Og «han Laurits og me» ruslet rundt med trillebår og kost.Men ellers var det meste nytt. Vi fikk en kostelig parodi på fiskeselgerne som strever med å få opp salget nedpå brygga. Og et morsomt møte i handelsstanden som klager på lekkasjen til Sørlandssenteret. Et fengende slagord var tema, og det ble som følger:«Den som ikke handler varene sine i Lillesand, slik han eller hun tror han eller hun bør, må ut på E 18, og alle vet hvor farlig det kan være, og lett kan komme til å være i mange år fremover.» Ja, om ikke det fenger, skjønner ikke vi noe!Politikerne var selvsagt i fokus. Vi møtte en evig «hei hei»-vinkende Geir Ulf Gauslaa og ordfører Arne Thomassen som stadig lover å «gjøre noe med det». Og en viss brevskriver fra Ågerøya hadde fått sitt eget «Werrings hjørne»:«Her går vi og gleder oss til revy, og hva får vi servert? IQ-befridde banaliteter som beveger seg fra det patetiske over til det groteske med sin elusive og klisjéfylte tekster i dekadente og rudimentære omgivelser.»Etternølere har sjansen 29. desember. Da er det to forestillinger, den ene utsolgt, den andre ekstra.