KRISTIANSAND: — Jeg ble sendt til sendt til pumping på sykehus første gang da jeg var ni år. Den rekorden er ikke noe å være stolt av, synes Sonja Johansen.Ektemannen Knut Henry begynte å drikke da han var fjorten. Fra ung alder har alkoholen preget livet til dem begge. De har vært inn og ut av kommunale leiligheter og institusjoner. Knut Henry er nå 57 år gammel, Sonja er 40.- Jeg ble sendt i fosterhjem på Østlandet da jeg var 11 år. Der ble jeg til jeg var 14. Jeg ble gravid første gang da jeg var 16. På mange måter har jeg ikke hatt noen barndom, men jeg kan ikke si jeg savner det heller, sier Sonja.- Det er nok fordi du ikke har noe å sammenlikne med. Du vet ikke hva du har gått glipp av, mener Knut Henry.Sonja og Knut Henry ble sammen i 1998, men livet var fortsatt preget av rus. I et halvt år, fra april til september i 1999, var de uten fast bopel i Kristiansand.- Vi bodde på gata i over to måneder, i april og mai. Vi bodde under en busk og ei presenning, forteller Knut Henry.Da de bodde på gata bar de alt de hadde av klær med seg i to bagger. De måtte tigge etter mat. Pengene strakk ikke til.- Det var ikke moro. Jeg så ut som en lasaron, for å si det sånn, kommenterer Sonja.- Å bo på gata er en erfaring å ha med seg, men noe jeg ikke unner min verste fiende. Det holdt på å ta livet av oss, forteller Knut Henry. I mai 1999 kom de inn på varmestua til Frelsesarmeen. - Det var der jeg ble edru for første gang på lenge. Folk ble fullere og fullere rundt oss, mens vi ble edrue. Men først etter en forferdelig bakrus i august 1999 bestemte jeg meg for ikke å drikke mer, sier Knut Henry.Sonja og Knut Henry mener de klarte å stoppe og drikke fordi de hadde hverandre. De ble tildelt den minste hytta på Åros Camping i september 1999 hvor de kunne bo.- Så i februar 2000 ble vil tildelt denne leiligheten, forklarer Knut Henry.- Jeg har aldri vært så glad i hele mitt liv som da vi fikk leilighet, skyter Sonja inn.- Hvordan har dere klart å stoppe å drikke?- Det har bare gått en vei, oppover, siden vi fikk leiligheten. Samtidig har vi hatt et kjempegodt hjelpeapparat, og det er alfa og omega i en slik situasjon vi har vært i. Det har vært hardt, men nå går det veldig greit, forteller Sonja Johansen.- Det handler mye om å ville det selv. Du er nødt til å gjøre en egen innsats. Samtidig er det veldig viktig å ha et godt apparat rundt deg, mener Knut Henry.Etter paret flyttet inn i leiligheten på Grim fikk de god oppbakking av misbrukerteamet, Risk, kommunelegen og Frelsesarmeen.Denne hjelpen ble samkjørt i en ansvarsgruppe som møttes hjemme hos Sonja og Knut Henry en gang per måned. I tillegg hadde de oppfølging hjemme i boligen fire timer i uka. Nå er behovet redusert til en gang i måneden. - Uten denne hjelpen ville vi ikke klart det, sier Sonja.Hjelpen nyttet, og den 18. mai 2001 giftet paret seg. De har klart å holde seg unna alkoholen i over fem år.- Mange venter at vi skal ut på fylla igjen, men da skal de få lov til å vente lenge, lover Knut Henry.Det er ikke uten en viss galgenhumor de ser tilbake på sitt tidligere liv som alkoholikere.- Nå blir jeg ikke stoppet når jeg kommer av danskeferja. Det ble jeg alltid før. Selv når jeg skulle gå om bord, ble jeg stoppet, humrer Knut.