fINSLAND: — Jeg hadde nok ikke fått gjort så mye hvis jeg ikke hadde vært så sta, innrømmer Marianne Berge-Hansen. Hun er 42 år, hjemmeværende og fostermor til to barn på 10 og 12 år. Barneskoene sine slet hun i Mandal, men kjærligheten forflyttet henne til Finsland. I 1997 fikk hun brystkreft. - Jeg skjønte egentlig ikke at jeg var syk, jeg følte meg ikke så ille når jeg ikke gikk på cellegift, forteller Marianne. I tiden etter sykdommen måtte hun ha noe konkret å henge fingrene og tankene i. Marianne skrev en diktsamling, som ikke falt i smak hos noe forlag, men hennes forslag til å skrive en bok med blant annet fødselsdagssanger traff blink. I utgangspunktet hadde hun tenkt å samle sanger fra andre, men forlaget mente at dem kunne hun da skrive selv. - Jeg er den minst musikalske i hele familien, så jeg tenkte at dette går jo aldri, men så fikk jeg så vonde ryggproblemer at jeg ble sittende i en stol, og da var det jo bare å sette i gang. Rekorden min var til sammen 30 fødsels-, dåps-, konfirmasjons- og bryllupssanger på en dag, ler hun nærmest overrasket over seg selv. Men forlaget syntes ikke at hun kunne nøye seg med bare sanger. Marianne fikk beskjed om å skrive taler også, og noen dikt, og da det var gjort fikk hun en festlig beskjed fra forlaget: - Du må jo ha med noen drikkeviser også. Skriv drikkeviser!- Da trodde jeg det hadde tørna for dem, ler Marianne og fortsetter: - Men, jeg fikk det til, og det var utrolig gøy å skrive noen skikkelig artige drikkeviser.Og bok ble det. I november kom boka Sanger til festlige anledninger. Sykdommens motstykke

— Brystkreften var nok den utløsende årsaken til at jeg begynte å skrive for fullt. Den er nok også årsaken til at jeg har fått et litt annet syn på livet. Jeg har alltid tenkt at det bare er en floskel alt det maset om at man blir så forandret hvis man har vært alvorlig syk, men jeg er virkelig forandret. Jeg ser mer, hører mer og er blitt mer ydmyk, forteller Marianne med takknemlighet i stemme og blikk. Ikke minst er hun blitt mer frimodig. Frimodig nok til å skrive masse sanger selv om hun ikke er musikalsk, frimodig til å skrive en bunke med taler, til tross for at hun aldri har vært noen taler. For ikke å glemme en hel bråte drikkeviser. - Boka ble noe jeg bestemte meg for å bruke tid på som motstykke til sykdommen. For meg ble det en slags terapi. Det var festlig å jobbe med dette. Det er ingenting som gjør meg i så godt humør som å få til en skikkelig bra drikkevise, ler hun. Aldri kjedet seg

Marianne har alltid elsket å samle på ting. Alltid har hun et prosjekt på gang; bildene på veggene og veggene selv har hun malt, keramikken og glassene i vinduskarmene har hun dekorert, alle bøkene i bokhyllene har hun lest. - Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg aldri har kjedet meg. Jeg har alltid noe å gjøre hvis ikke finner jeg på noe, sier Marianne. Sanger til festlige anledninger er trolig ikke den siste boka som kommer ut som er laget i stua på Finsland. Marianne har flere ideer og flere halvferdige prosjekter i skuffer og skap. - Jeg skriver på en bok med råd og tips i hverdagen for husmødre og husfedre. En bok som inneholder blant annet tips om flekkfjerning, blomsterstell og -oppbevaring. Men, den boka jeg jobber mest intenst med nå om dagen, er en bok om juleforberedelser, også det en praktisk bok, forteller hun.Og ikke nok med det. Marianne er også nesten ferdig med en bilbok for barn, et oppslagsverk for slektsgranskere, og sist, men ikke minst, hennes egen historie. - Jeg skrev ned min egen opplevelse av det å ha brystkreft etter at jeg ble frisk. Den er for lang til å være en novelle og for kort til en roman. Derfor har jeg i samarbeid med Athene (brystkreftforeningens medlemsblad) utlyst en «konkurranse» der deltakerne kan skrive sin egen historie. 10 av disse vil vi prøve å utgi i en bok. Marianne savnet noe slikt da hun var syk, en måte å bli kjent med sykdommen på gjennom andres erfaringer. Plutselig bytter hun tema:- Å, jeg glemte jo Spania-boka mi! Jeg har også skrevet en reisehåndbok fra Spania. Min søster skulle gifte seg, så da skrev jeg like godt en bok til henne. Ja, slikt er fort gjort å glemme{hellip}