SONGDALEN: — Jeg kunne vært spart for mye. Jeg skulle vært ferdig utdannet nå, og det vil hjelpe å vite at jeg skulle hatt hjelp som jeg aldri fikk, sier Stine Abrahamsen.
Vi møter henne utenfor Songdalen ungdomsskole, en av skolene der hun fikk sin grunnutdannelse. Ifølge 22-åringen var det en utdannelse som var full av hull, og ikke forberedte henne for videre skolegang.
Med støtte fra familien går hun til søksmål mot Songdalen kommune, og krever erstatning for tapt arbeidsinntekt for de to ekstra årene hun brukte på å få vitnemålet sitt fra videregående.
- Ikke dokumentert
Kommunalsjef i Songdalen, Brede Skaalerud, sier at kommunen ikke erkjenner erstatningsansvar i saken.
— Da vi mottok kravet fra vedkommendes advokat søkte vi bistand fra Kommuneadvokaten i Kristiansand. Etter en grundig gjennomgang kan vi ikke se at det er dokumentert tilstrekkelige mangler i hennes skolegang som gjør at kommunen skal erkjenne erstatningsansvar, sier Skaalerud, og presiserer:
— Men dette er på bakgrunn av dokumentasjonen som foreligger oss nå. Kommer det ytterligere dokumentasjon, kan det hende vi må se saken i nytt lys.
— Kan ikke mangel på dokumentasjon også være talende her?
— Det kan kanskje høres avvisende ut, men det er slik at erstatningssøker må sikre tilstrekkelig dokumentasjon.
Skaalerud sier at kommunen likevel vil beklage den opplevelsen hun har av sin skolegang.
— Vi ønsker å være en kommune der folk føler seg godt ivaretatt, selv om hun ikke har opplevd det slik.
Klarte ikke eksamen
Den avsluttende matteeksamen på Søgne videregående for tre år siden ble et mareritt for Stine Abrahamsen (22). To stryk på skolen, ble fulgt av et nytt stryk som privatist.
Mamma Ragnhild Abrahamsen tok så tak, og fikk henne utredet ved Netped i Kristiansand i januar i fjor. Der ble Stine Abrahamsen diagnostisert med dysleksi og dyskalkuli, eller lese— og skrivevansker og regnevansker. Her fikk hun også spesialtilpasset undervisning.
— Jeg måtte lære matte fra bunnen, og det ble avdekket at jeg hadde store hull i mattekunnskapen, helt ned på barneskolenivå, sier Stine Abrahamsen.
To år etter at hun egentlig skulle ha gått ut av videregående, besto hun matteeksamen. Det var på fjerde forsøk og etter et halvt år med spesialundervisning.
Egne midler
Foreldrene til Stine sier at de aldri har fått hjelp fra det offentlige, og at utredningen og privatundervisningen etterpå, er betalt av egen lomme.
— For meg er dette et skrekkeksempel fra norsk skole, og det viser hvor lite hjelp barn får. Vi hadde ressurser til å ta dette privat, men tenk på alle dem som ikke har den muligheten, sier Ragnhild Abrahamsen.
Hun forteller om en lang kamp for å bli hørt på datterens vegne.
— Jeg ba på mine knær for at noen skulle ta tak i problemene hennes. Jeg begynte med lærerne og gikk videre til topps, men ble bare kalt en hønemor.
Abrahamsen sier at datteren aldri fikk hjelp til tilrettelagt undervisning.
— Hun er lat, hun kan hvis hun bare vil, hun bare slurver. Dette var responsen jeg fikk, sier hun.
Selv visste ikke Stine noe om dette.
— Jeg levde mitt liv, og ser i dag tilbake på skoleårene som fine år. Men jeg var mye frustrert, spesielt i klasserommet, sier hun.
Stevning på vei
Advokat Simen Moen Nordbø representerer Stine Abrahamsen, og jobber i disse dager med stevningen som skal sendes Songdalen kommune. Saken kommer trolig opp til høsten.
Nordbø forteller at partene hadde et drøftingsmøte i fjor vinter.
— I mai avviste Kommuneadvokaten i Kristiansand at Songdalen har ansvar i saken, sier Nordbø.
— Vi mener kommunen har et klart ansvar overfor Stine, og at manglende oppfølging gjennom grunnskoleutdanningen fikk så store betydninger for henne på videregående at hun brukte to år ekstra på å klare matteeksamen. Det var kun etter hun ble utredet at hun bestod, sier han.
Nordbø vil ikke ut med erstatningskravet, men sier at det regnes ut fra en beregning av tapt arbeidsinntekt for de to årene, samt utgiftene til utredning og spesialundervisning. Stine Abrahamsen studerer i dag til sykepleier ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, og sykepleierlønn legges derfor til grunn.
- Vanskelig å bevise
Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge, sier at historien til Stine Abrahamsen ikke overrasker henne.
— Svært ofte får vi telefoner fra folk som har gått gjennom hele skolegangen uten å få hjelp. Det er utrolig trist, men vi har også tilfeller om elever som går gjennom hele skolegangen uten å kunne lese og skrive. Det er grovt, og alvorlig systemsvikt, sier hun.
Men det kan være vanskelig å vinne gjennom med erstatningskrav.
— I motsetning til mobbesaker, der bevisbyrden er delt mellom elev og skole, må man her alene bevise hvordan man ikke ble fulgt opp, og da er det viktig med en klar diagnose å vise til i ettertid. Skolen vil ofte hevde at det var vanskelig å finne ut om eleven hadde lese- og skrivevansker, men rettighetene er klare på at man skal få tilrettelegging og spesialundervisning, og det er skolens plikt å finne dette ut, sier hun.