Beveg musa over grafikken for å se hvor mye folk i hver kommune skylder!
Statens Innkrevingssentral (SI) er for mange helt ukjent. For andre representerer de hvite, anonyme vinduskonvoluttene en hovedårsak til frykt for å åpne posten. SI krever inn ubetalte veiavgifter, bøter, misligholdte lån i lånekassen, tv-lisens og en rekke andre beløp vi skylder staten, og ikke har gjort opp.
Fædrelandsvennen har innhentet statistikk og spurt hva sørlendingene har i utestående krav hos Statens innkrevingssentral. Det korte svaret er: 554.095.619 kroner.
Ser man tallene relativt til befolkningsmengde, er det i snitt rundt 2000 kroner per innbygger, og dermed litt mindre enn landsgjennomsnittet. SI håndterer om lag 160 ulike typer pengekrav på vegne av ulike etater og departement.
Dyrt å vente
På enkelte områder peker likevel sørlendingene seg ut som dårligere betalere enn nordmenn flest. Tv-lisensen er en klassiker. Det andre området er ubetalte bøter.
Aust-egdene skylder drøyt 11 millioner kroner i tv-lisens. Det er 102 kr per person. Vest-egdene skylder "bare" 15 millioner, som gir et snitt på 86 kr. Begge deler er over snittet.
Det er dyrt å vente med å betale lisensen. Først vokser regningen med et purregebyr på 186 kroner. Når saken overføres til SI, kommer et tilleggskrav på 860 kroner.
De to Agder-fylkene har også henholdsvis 21 millioner og 30 millioner kroner i krav for ubetalte bøter.
Statens innkrevingssentral har mange måter å kreve inn pengene på, og har vist seg å være et effektivt verktøy for å fylle statskassen. Etaten har makt til å pålegge arbeidsgivere lønnstrekk. De kan også kreve beslag i eiendeler.
Bare i løpet av 2012 fikk Statens innkrevingssentral inn 3,8 milliarder kroner. Mange betaler frivillig når saken kommer så langt, men ett av tre krav blir tvangsinndrevet.
Stikker av fra krav
Når det gjelder én gruppe, sliter imidlertid også Statens innkrevingssentral med å hente inn pengene staten har til gode. Det gjelder utenlandske statsborgere.
Bare i bøter skyldte gruppa som står oppført som "ikke definert" med bosted, hovedsakelig utenlandske statsborgere, så mye som 220 millioner kroner. Og samlet skyldte denne gruppa ved årsskiftet 1,5 milliarder i ulike krav hos SI.
Det er tre ganger så mye som sørlendingene skylder.
Mange kan rett og slett reise bort og slippe unna myndighetens krav.
Forhandler om avtaler
— Hvorfor er det slik?- Vi har ikke makt til å tvangsinndrive midler utenfor Norges grenser. Unntaket er de nordiske landene, for der har vi gjort en avtale, og utveksler krav med de andre myndighetene, sier Tore Bratt, informasjonssjef i Statens innkrevingssentral.
Utenfor Norden bruker SI inkassobyråer til å forfølge misligholdte studielån. Men bøter er straff, og kan derfor ikke forfølges på denne måten uten et avtaleverk i bånn.
Det pågår for tiden et arbeid i EU for å lage avtaler for visse typer krav fra statlige myndigheter, slik som veiavgifter. Men dette kan ta tid, og det er uklart hva omfanget og konsekvensene blir for den norske praksisen på området.