MANDAL: På lørdagens fylkesårsmøte i Kvinesdal kommer asylpolitikken opp til diskusjon i partiet.

— Jeg er ikke i tvil om at asylpolitikken som nå føres i Norge er rettferdig. Den er streng og rettferdig, sier Verdal.

AUF-leder Emma Martinovic står på den andre siden.

— Vi må ha full stans av uttransporteringen av småbarna inntil stortingsmeldingen om barn på flukt er klar, sier Martinovic.

Papirløse

Omtrent 450 papirløse asylbarn har bodd i Norge i tre år eller mer. Både SV og Sp vil stanse utsendingen av disse barnefamiliene. Det samme vil ungdomspartiet AUF. Mange fylkeslag i moderpartiet har rykket ut med støtte til AUF, som vil at barna ikke skal bli tvunget ut av Norge, selv om foreldrene ikke har fått innvilget opphold.

— Vi kan ikke si at hvis du har oppholdt deg så og så lenge i Norge får du opphold. Da kan du være sikker på at mange vil utnytte barna sine. Det vil åpne grensene for de som vil utnytte dette. Vi kan ikke ha særordninger for dem som er mest utholdende, og samtidig fortsette en ordinær asylpolitikk for andre, sier Verdal.

Hun jobber selv i politiet, og har kolleger som transporter ut folk som ikke får medhold.

— Jeg blir ikke farget i synet mitt på grunn av kollegene mine. Det er klart det vekker følelser når det handler om barn. Men foreldrene til disse barna har et ansvar for å reise hjem når asylsøknaden etter gjentatte runder er avslått, sier Verdal.

Ansvar

Hun går ikke med på at Norge har ansvar for en kort ventetid med kort saksbehandlingstid.

— Kortest og mest mulig effektiv saksbehandling er et mål. Men foreldrene har ansvar for at de oppholder seg i Norge ulovlig. En kan ikke vri dette til at myndighetene skal ta kritikk for at ikke individet innretter seg. Norge behandler folk etter både menneskerettighetserklæringen og flyktningkonvensjonen.

— Likevel er vel barna ofre for foreldrenes valg?

— Det var et ledende spørsmål, for jeg har ikke tenkt på offerrollen. Foreldrene har et ansvar for å reise hjem, når den norske stat har konkludert at det ikke er grunnlag for beskyttelse etter asylinstituttet.

Fra Bosnia

Emma Martinovic kom selv til Norge som treåring i 1995. Først i 2002 fikk familien endelig opphold.

— Jeg føler saken personlig. Vi rømte midt under krigen på Balkan. Det var ganske tilfeldig at vi kom til Norge. Vi levde med frykten for at vi plutselig kunne blir sendt ut, sier Martinovic.

Hun krever full stans i utsendingen.

— Vi må ha stopp i uttransporteringen, i alle fall til stortingsmeldingen om barn på flukt er lagt frem i vår. Det er viktig at de som har bodd og vokst opp i Norge ikke plutselig skal får hele sin skjebne snudd, og blir sendt til et land som gir dem ingenting. Det er ikke rettferdig, sier Martinovic.