SØRLANDSLAB: Slik kan Sørlandslaben se ut når den er ferdig utbygd med 10.000 kvadratmeter, auditorium, kontorer og store laboratorier. Foto: Illustrasjon JB Ugland Eiendom

GRIMSTAD: I to år har ledelsen på Fakultet for teknologi og realfag på UiA jobbet for å skape en ny samarbeidsmodell med næringslivet om en gigantutvidelse i Grimstad. 10.000 nye kvadratmeter med forelesningssaler, laboratorier, kontorer og et auditorium med plass til 500 mennesker skal bygges på en fotballbane rett bak det eksisterende campus. Utvidelsen skal gjøre det mulig å utvide studenttallet fra dagens drøyt 1500 til 4000 studenter i 2020, inkludert folk fra næringslivet som tar etter— og videreutdanning.

OMFATTENDE: På en ferdigregulert tomt rett bak dagens UiA-campus i Grimstad skal det nye bygget plasseres. Foto: Illustrasjon

— Hadde vi gått til styret og sagt at vi trenger x antall millioner til formålet, hadde vi neppe fått det. Derfor arbeider vi med å få dette til på en alternativ måte i samarbeid med næringslivet, og legger det fram for styret etterpå, sier dekan Frank Reichert.

"Sørlandslab"

Sammen med JB Ugland Eiendom utreder ledelsen på fakultetet en modell for finansiering og organisering av bygget, som har arbeidstittel "Sørlandslab". De ser for seg at næringslivet kjøper et oppdragsvolum for aktivitet i de nye laboratoriene, ettersom bedriftene både trenger lokaler og fagpersoner til avansert testing. Som minimumsramme for å gå i gang trengs 100 millioner kroner, der 50 millioner skal komme fra næringslivet, og resten fra UiA og offentlige forskningsmidler. Så langt har Skeie-gruppen bundet seg for et bidrag på ti millioner kroner, og Reichert har en rekke bedrifter som trolig signerer liknende intensjonsavtale innen kort tid.

— Så må vi avklare en mengde legale spørsmål, som hvem som skal eie, hvem som skal ansette forskerne og hvem som skal kjøpe maskinene, sier Reichert.

For tiden utreder Ugland Eiendom lønnsomheten og risikoen i utbyggingsmodellen.

— Dette greier vi. Så lenge vi får nok aktivitetsvolum i samarbeid med næringslivet, skal vi klare å gjennomføre dette, sier fakultetsdirektør Magne Aasheim Knudsen.

Fakultetet har kartlagt hvilke behov næringslivet har for nye utdanningstilbud og forskningsbistand.

"Risiko-sharing"

— Vi har en industri på Sørlandet som er veldig konkurranseutsatt, og som raskt kan flyttes ut av Norge. Det må vi forhindre, og gjør det ved å utvikle tilbud som samsvarer med behovene til industrien, og ikke hva vi selv synes er viktig, sier tyskeren Reichert, og kaller den nye samarbeidsmodellen for "risiko-sharing".

UiA er det eneste norske universitetet som leier et bygg som er reist med privat kapital (av JB Ugland Eiendom), og nå går de ennå et skritt videre og vil ha med seg private aktører inn i utvikling av både organisasjonen og innholdet. Ingen har gjort dette i Norge før.

Sørlandsutvalget, nedsatt av næringsminister Trond Giske, er allerede orientert, og torsdag ble stortingspolitikerne fra Agder informert. I mai skal avtaler for de 100 første millionene være på plass. Innen juni skal Ugland ha klar sin lønnsomhetsvurdering, og til høsten får UiA-styret saken til behandling. Fakultetet har allerede lyst ut tre professorstillinger til virksomheten.

— Vår drøm er at første spadestikk tas i januar, sier Reichert.

- Dette har vi tro på

JB Ugland Eiendom mener planene er realistiske.

— Vi er nesten litt overveldet av optimismen og entusiasmen, og dette tror vi blir noe av. Det er realisme i prosjektet fordi bedriftene trenger dette. Det er NODE-bedriftene som har vedtatt at de ønsket en sørlandslab og som ga utfordringen til UiA, og nå samarbeider vi tre parter på en veldig god måte, sier Eivind Buckner, ansvarlig for eiendomsutviklingen hos JB Ugland Eiendom.

— Vi bruker mye ressurser på dette i dag. Vi er flere folk som jobber tungt med det, i utvikling av bygget og av å få fram forslag til driftsmodell og organisering. Ugland Eiendom har ett mål: Det er å styrke campus i Grimstad og bidra til å utvikle UiA i Agder, sier Buckner.

— Nøkkelen til å løse dette ligger i å hente finansiering fra bedriftene. Dette er kommersielt. Ingen ber om bidrag. Dette er tjenester som de skal kjøpe fra laben. Det skal svive rundt. Inntektssiden til laben ligger i kjøpet av labtjenester, forklarer han.

Buckner ser for seg at prosjektet gjennomføres ved flere byggetrinn, der første består av 2500 kvadratmeter av totalt 10.000. Oppdraget for å utrede forslag til driftsmodell og organisering er satt bort til konsulent Arve Andersson i Grimstad. Han vil foreslå hvorvidt sørlandslaben bør organiseres som en stiftelse eller som et aksjeselskap.

— Vi er idealister og jobber i skjæringspunktet mellom politikk og næringsliv. Det er en samfunnsaktørrolle over dette. Får vi dette til, er det viktig for flere enn oss, sier Buckner.

- Dette er helt rått!

— Jeg føler det er en stemning rundt dette så det nesten ikke er noen vei tilbake. Dette er helt rått! sier Node-leder Kjell O. Johannessen.

Bedriftene i Node-klyngen har snakket om å få et felles laboratorium siden 2007, og vedtok i fjor høst at de ønsket et felles materialteknologisk laboratorium. Deretter ble tanken videreutviklet til at de også ville ha et felles produktlaboratorium til å teste ferdige produkter – begrenset til en varebils størrelse.

— Men Node kan ikke eie dette på grunn av konkurransesituasjonen, og ønsker at UiA skal sitte på eiersiden i en eller annen form, sier Johannessen.

— Vi har fått bedriftene til å forplikte seg foreløpig til å kjøpe tjenester fra laboratoriet for 16 millioner kroner i året, uten tidsavgrensning. Da tror jeg de har nok penger til å starte opp, og det tror jeg de klarer. Vi har også satt ned en utrustingskomité, forteller han.

— Det fantastiske er å bygge en lab i fellesskap som hele regionen kan benytte. Dette blir det viktigste bygget landsdelen vil få med hensyn til å ligge i teknologifront. Ettersom mange av bedriftene på Sørlandet er utenlandsk eid, vil det å styrke kompetansen deres bidra til å styrke sannsynligheten for at de blir værende her, sier Johannessen.