KRISTIANSAND: Da var det kompanisjef Reidar Rykkje som gjorde det.
55 år senere var det en utsending fra Fædrelandsvennen som hilste 25 staute karer velkommen tilbake til byen og leiren der de lærte å bli voksne.
Offisielt var det tittelen sersjant de smykket seg med.
— Ganske rart å tenke på. Vi betraktet oss selv som nærmest udødelige, spreke, uredde og fulle av pågangsmot i den virkelig kalde krigens dager, sier Olaf Aurdal fra Egersund, den gang 04 Aurdal fra Randaberg.
Tidens tann
Han legger til:
— Men naturen viser at årene har innhentet oss og gjort kraftige innhogg. 53 av dem som fullførte Infanteriets befalskole i Sør-Norge i 1958, er ikke lenger iblant oss eller så syke at de måtte bli hjemme. Andre er spreke og noen sågar fortsatt i jobb.
Til gjenforeningen i Kristiansand kom de sprekeste fra hele landet.
Noen av dem hadde til og med følge av sine koner.
I byen snakket de om Fønix og Geheb, Aladdin og Mølla. Populære steder for soldater på perm.
Svein Erik Knudsen, den gang 64 Knudsen, sa at idrettsplassen er blitt kirkegård, at Presteheia har fått hus og at Jegersberg er like flott nå som da.
Synd og straff
I leiren snakket de om kakebu og troppsbrakker, messa og skytebaner, mens øynene flakket på Universitetet som for lengst har overtatt plassen.
Skjønt, ikke helt.
Kakebua står fortsatt der den sto, kloss ved vestre port.
Den ble for eksempel 83 Nygaard fra Trondheim godt kjent i.
— Jeg hadde vært ute med kjæresten og kom tilbake klokka 22.45. For den halve timen for sent fikk jeg fire døgn i kakebua, bekjenner synderen, uten å vise tegn til anger.
Under gjenvisitten i Kristiansand fikk gjestene også se kanonmuseet og Arkivet.
De fordums sersjantene, som nå er pluss/minus 75 år, ble til og med oppdatert på endringer fra invasjonsforsvar til innsatsforsvar. Det sørget general Hjalmar I. Sunde for.