KRISTIANSAND: — Den blir like høy som Domkirken, sier prosjektleder Ole Lunde i Lunde Holding Invest AS.
Høyhuset blir – hvis planene realiseres – en del av et kompleks med opptil 200 leiligheter og næringsvirksomhet på den gamle KEV-tomta, midt mellom Aquarama og Tangen videregående skole. Et lavere bygningskompleks (en såkalt karré) med et åpent område i midten, med næringsvirksomhet på bakkeplan, utgjør resten av prosjektet.
Høyden til tross; Lunde frykter ikke ramaskrik blant politikerne.
— Bygget er høyt, men smalt. Skyggene blir lengre, men passerer mye raskere, sier Lunde.
Må ha høyhus
Han understreker at tegningene er basert på innspill de har fått så langt i prosessen, og at prosjektet er en oppfølging av overordnet plan med boligbygging i randsonen.— Vi har tatt disse planene inn over oss, og fått gode tilbakemeldinger. De gamle, slitne byggene som står her i dag, må rives, og vi ønsker å tilføre andre kvaliteter til området når det blir boliger. Det blir mange åpne løsninger, og vi har forsøkt å tenke litt utradisjonelt for å få det til med det nødvendige volumet, sier Lunde.
— Hva om politikerne sier nei til høyhuset?
— Vi kan ikke bare bygge en liten karré, høyhuset må også være med. Alternativt må vi tilbake til de første utkastene, med en lukket løsning, sier Lunde.
Ikke massivt
Dette vil ifølge arkitekt Cecilie Bjerke Skjømming i Asplan Viak ikke gi åpenheten hun mener området behøver.
— Vi trenger åpne løsninger og en god forbindelse mellom Tangen videregående og Aquarama, og skolen selv ønsker at det blir mer åpent foran hovedinngangen sin, sier hun.
Skjømming, som også tegnet Aquarama, sier at hun håper høyhuset skal bli et signalbygg og en inngangsportal for Tangen.
— Det vil være synlig fra alle kanter, og vi må sørge for at det får karakter, at det får et særpreg. Det skal bygges med et så lite fotavtrykk som mulig, og blir ikke massivt, men et tårn, sier hun.
Mangfold
Om politikerne er enige, får hun svar på torsdag, når byutviklingsstyret skal ta stilling til en prinsippavklaring. Selv om området i dag i hovedsak er regulert for næringsvirksomhet, innstiller plan— og bygningsetaten på en omregulering til boliger. Disse vil ifølge prosjektsjef Ole Morten Helland i Skanska bli noe for enhver smak.- Vi er opptatt av mangfold, og håper å treffe flere markedssegmenter. Hvis alt går etter planen, kan det bli byggestart tidligst høsten/vinteren 2014, sier han, og antyder leilighetsstørrelser på mellom 50 og 150 kvadratmeter.
Millardprosjekt
Med en kvadratmeterpris på rundt 52.000 kroner, vil gjennomsnittsprisen ligge på omkring 4,5 millioner kroner, ifølge Lunde. Han regner med at "Tangen Torg" vil koste et sted mellom 800 millioner kroner og én milliard å realisere.
— Dette prosjektet vil bidra til å fornye området. Det blir innfallsporten til Tangen, sier Lunde om tomta, som nå går under navnet Tangen 11-13. Tidligere planer for tomta, hvor Agder Energi hadde hovedkontor fram til 2010, har involvert Frikirken, som en stund ytret ønske om å flytte fra kvartal 42. Disse planene ble imidlertid skrinlagt i fjor.
Lunde tror «Tangen Torg» vil bidra til å styrke sentrum.
— Det vil bli et løft for Tangen, og skape en langt større åpenhet i området i forhold til de opprinnelige planene, sier han.
Har ikke bestemt seg
Lederen av byutviklingsstyret, Grete Kvelland Skaara (KrF), har ikke bestemt seg for hva hun mener om en 20 etasjer høy boligblokk på Tangen.
— Nei, jeg har ikke landet ennå. Først skal vi ha et gruppemøte, og så blir det befaring torsdag, sier hun.
Byutviklingsstyret er bedt om en prinsippavgjørelse i forbindelse med utbyggingen av Tangen 11-13. Utbygger ønsker både en omregulering av området og en overskridelse av anbefalt maksimal kotehøyde for høyhuset.
Plan- og bygningsetaten foreslår at byutviklingsstyret godkjenner prinsippet om et "kombinert formål mellom bolig, forretning og tjenesteyting", men at høyhuset ikke må overskride en kotehøyde på 62. — De ønsker kote 70 på høyhuset, og sier at de må bygge i høyden for å få nok grøntområder. Det er deres ord. Men når næringsareal blir regulert til bolig, kreves det mer uteareal, sier Kvelland Skaara.