• — Terrorangrepet var et angrep uten sidestykke. Det har tydelig vist at selskaper som Statoil står overfor et krevende sikkerhetsbilde, sier granskningsleder Torgeir Hagen, ifølge Aftenposten.

— I rapporten forsøker vi å svare på hva som skjedde. Selv om det finnes områder der vi ikke har funnet alle svar, så tror jeg vi kan si at rapporten i dag presenterer et godt bilde av det som skjedde på In Amenas.

Tilgang på innsideinformasjon

Granskningenshovedkonklusjoner er:

De samlede ytre og indre sikkerhetstiltakene ved In Amenas sviktet, og klarte ikke å beskytte dem som var på anlegget mot angrepet 16. januar. Det algeriske militæret klarte ikke å oppdage terroristene eller forhindre dem fra å nå anlegget.

Sikkerhetstiltakene ved anlegget var ikke konstruert for å motstå eller forsinke et angrep av en slik størrelse, og var basert på at den militære beskyttelsen fungerte effektivt.

Granskningsgruppen ser det også som sannsynlig at terroristene har hatt tilgang til innsideinformasjon i planleggingen av angrepet, men har ikke funnet grunnlag for å hevde at innsidere deltok i gjennomføringen av selve angrepet.

Baserte seg for mye på militær beskyttelse

Verken Statoil eller joint venture-selskapet kunne ha forhindret angrepet. Granskningsgruppen finner imidlertid grunn til å sette spørsmålstegn ved om selskapene i for stor grad baserte seg på militær beskyttelse. De hadde heller ikke forestilt seg at en større gruppe væpnede angripere kunne nå anlegget.

Joint venture-selskapets beredskapsorganisasjon ledet den sivile krisehåndteringen, med støtte fra Sonatrach og mange andre på stedet. Statoils bidrag til krisehåndteringen var effektivt og profesjonelt.

Granskningsgruppen har ikke funnet at Statoil kunne håndtert krisen på en annen måte som ville ha påvirket utfallet.

Flest drept i bilkonvoien

Hagen sier videre at de har brukt mye tid på å kartlegge hendelsesforløpet. Han oppsummerer:

40 personer fra ti ulike land og ti ulike selskaper mistet livet i angrepet. Vi mener at to ble drept i angrepet mot bussen. Fem ble drept i boligområde. Syv ble drept i produksjonsområde og 26 ble drept i angrepet på bilkonvoien. Av de 32 terrorirstene ble 29 drept. Alegeriske myndigheter har opplyst at de har tre av terroristene i sin varetekt, sier Hagen, og legger til:

— Det er fremdeles flere ubesvarte spørsmål knyttet til angrepet på bilkonvoien. Mye tyder på at norske Victor Sneberg (56) og Alf Vik (43) ble drept i dette angrepet.

Det tre andre nordmennene som mistet livet var Tore Bech (58), Hans M. Bjone (55) og Thomas Snekkevik (35).

— De ble antagelig drept da terroristene sprengte bomber ved et produksjonsanlegg mot slutten av terroraksjonen, sier Hagen.

Les hele rapporten her

- Behov for en styrking

i tillegg til hovedkonklusjonene har også granskningsgruppen sett på Statoils sikkerhetsarbeid i videre forstand.

— Med det trusselbildet selskapet står overfor er det behov for en betydelig styrking av sikkerheten. Statoil har ikke hatt en helthetlig tilnærming til sikkerhetsområde, sier Hagen.

Gir anbefalinger

Statoil offentliggjorde i dag sin egen granskning av terrorangrepet på gassanlegget i In Amenas i Algerie, der Statoil er en av tre operatører. Granskningen er blitt ledet av den tidligere sjefen for Etterretningstjenesten, Torgeir Hagen.

32 terrorister tok flere hundre ansatte som gisler da de tok seg inn på In Amenas-anlegget ute i Saharas ørken den 16. januar i år, ifølge algeriske myndigheter. Tre dager senere, den 19. januar var det hele over, etter at algeriske sikkerhetsstyrker hadde stormet gassanlegget.

40 gisler og 29 av gisseltagerne var da blitt drept. Blant de drepte var fem nordmenn, Tore Bech (58), Hans M. Bjone (55), Victor Sneberg (56), Thomas Snekkevik (35) og Alf Vik (43).

Rapporten gir 19 anbefalinger innenfor områdene sikkerhet på In Amenas og andre anlegg i Algerie, organisasjon og ressurser, risikostyringssystemer, kriseberedskap/håndtering og samarbeid/nettverk.

- Et tidsskille

SveinRennemo, styreleder i Statoil, sier at rapporten gjorde et sterkt inntrykk.

— Det er en krevende rapport å motta, men den er nødvendig og gir oss det vi har behov for, nemlig å vurdere, lære og iverksatte nødvendige forbedringstiltak. Tragedien som utspant seg på In Amenas representerer et tidsskille. Aldri før har internasjonal gass- og oljeindustri opplevd et slikt angrep og rapporten beskriver dette i all tydelighet og i detaljer. Angrepet gjør at Statoil gjennomgår og oppdaterer sikkerhetsarbeidet – dette arbeidet er i gang.

- Rapporten er rød: svakhetene er alvorlige og forbedringer må starte umiddelbart, sier Rennemo.

Konsernsjef i Statoil, Helge Lund, lover også forbedringer.

- Sikkerhetsarbeidet i Statoil må gis et løft. Først når det er gjort forbedringer, vil vi vurdere å sende medarbeidere tilbake til anlegget. Det er både et spørsmål om og når vi kommer til å sende medarbeidere til et anlegg i landet, sier Lund.

Lund fikk også spørsmål om han har vurdert å trekke seg etter kritikken av Statoils sikkerhet.

— Jeg skjønner at det spørsmålet ble stilt, svarte Lund.

Styreleder Rennemo understreker imidlertid at ledelsen har full tillit.

Drept i helikopterangrep

Like etter terrorangrepet kunne overlevende algeriske ansatte fortelle at Victor Sneberg og Alf Vik ble drept da bilen de satt i ble beskutt fra helikoptre fra den algeriske hæren under gisselaksjonens andre dag, den 17. januar. Det ble stilt spørsmål om de algeriske sikkerhetsstyrkene hadde gjort nok for å minimere sivile tap. Algeriske myndigheter forsvarte aksjonen.

Hans M. Bjone, Tore Bech og Thomas Snekkevik ble antagelig drept da terroristene sprengte bomber ved et produksjonsanlegg mot slutten av terroraksjonen.

Av 13 nordmenn som ble rammet, kom åtte fra det med livet i behold. For flere av dem var det ytterst små marginer som gjorde at de overlevde.

Sikkerhetssjef var bekymret

Gassanlegget i Algerie ble drevet i kompaniskap mellom Statoil, britiske BP og algeriske Sonatrach. BPs sikkerhetssjef på anlegget, Paul Morgan, var kritisk til sikkerheten på anlegget før angrepet, kommer det frem i en dokumentar om angrepet som britiske Channel 4 har laget.

I dokumentaren "Siege in the Sahara" kommer det frem Paul Morgan ville slutte, fordi han var misfornøyd med sikkerheten. Han ble drept av terroristene da han var ute på sitt siste eskorteoppdrag. Tre dager før fortalte han kolleger om sin frustrasjon og at utenlandske arbeidere ikke var trygge, går det frem av dokumentaren.

Det er tidligere kommet frem at oljeselskapene ikke ønsket væpnede vakter. De stolte på at algeriske sikkerhetsstyrker skulle sørge for sikkerheten.

Skal foreslå forbedringer

Mandatet granskningsutvalget fikk var å fastslå hva som skjedde før, under og etter terrorangrepet på In Amenas. De skulle også komme med forslag som kunne sette Statoil i stand til videre forbedring innen sikkerhet mot eksterne trusler, risikovurderinger og kriseberedskap, går det frem av Statoils nettsider. Granskningens hovedkonklusjoner er:

Om angrepet:

  • De samlede ytre og indre sikkerhetstiltakene ved In Amenas sviktet, og klarte ikke å beskytte dem som var på anlegget mot angrepet 16. januar. Det algeriske militæret klarte ikke å oppdage terroristene eller forhindre dem fra å nå anlegget. Sikkerhetstiltakene ved anlegget var ikke konstruert for å motstå eller forsinke et angrep av en slik størrelse, og var basert på at den militære beskyttelsen fungerte effektivt.

  • Verken Statoil eller joint venture-selskapet kunne ha forhindret angrepet. Granskningsgruppen finner imidlertid grunn til å sette spørsmålstegn ved om selskapene i for stor grad baserte seg på militær beskyttelse. De hadde heller ikke forestilt seg at en større gruppe væpnede angripere kunne nå anlegget.

  • Joint venture-selskapets beredskapsorganisasjon ledet den sivile krisehåndteringen, med støtte fra Sonatrach og mange andre på stedet. Statoils bidrag til krisehåndteringen var effektivt og profesjonelt. Granskningsgruppen har ikke funnet at Statoil kunne håndtert krisen på en annen måte som ville ha påvirket utfallet.