KRISTIANSAND: — Jeg har aldri sagt opp noen fordi de organiserer seg. Jeg har selv vært LO-medlem i 20 år og tillitsmann for de ansatte i Braathens SAFE på Kjevik i fem år. Det er helt greit at folk melder seg inn i fagforeninger, sier Karl Yngve Kristensen.
Som ikke ble trodd av Kristiansand tingrett. Denne uken ble han dømt til å betale ti polske jordbærplukkerne lønn, erstatning og oppreisning pluss saksomkostninger på til sammen 546.968 kroner - pluss renter. I tillegg beregner han sine egne advokatutgifter til rundt 250.000 kroner.
— Dommen mot meg er urettferdig. Men jeg vet ikke om jeg kommer til å anke den, sier han til Fædrelandsvennen.
Sørlandets jordbærkonge
Fædrelandsvennen har i flere dager forsøkt å få jordbærbondens kommentar til dommen mot ham. Men han ville snakke med sin advokat først, og se dommen. Det siste har han ikke rukket, for nå er han inne i den mest hektiske måneden i året.
— Det går døgnet rundt, sier Kristensen, som kun har fått tre timers søvn den siste natten. Åkrene skulle sprøytes før regnet satte inn.
Karl Yngve Kristensen har 125 mål med jordbær, samt 45 mål som er nyplantet og vil gi avling neste år. I tillegg driver han med grønnsaksproduksjon og utsalg. På toppen av dette har han fem biler som kjører bærene rett fra åkeren til butikkene mellom Kristiansand sentrum og Sannidal i Telemark. I tillegg har han nærmere 600 sauer og lam.
Åkrene hans skulle gitt 170 tonn jordbær, som gjør ham til den største jordbærleverandøren på Sørlandet.
Med 75 jordbærplukkere på lønningslista - de fleste polakker. Som får 56 kroner for hver kasse de plukker.
— I fjor produserte vi kun 100 tonn bær. Jeg gikk flere hundretusen kroner i underskudd, sier Kristensen.
Beklaget i retten
— Jeg er en ærlig og snill mann. Og jeg er rettferdig. Men det var en del ting i 2011. I retten beklaget jeg det. Og det gjør jeg overfor avisen også. Ja, jeg gjorde feil. Men det var ikke for å lure noen. Jeg er bare et vanlig menneske, og gjorde noen formelle feil, sier bonden.
- Dommeren trodde ikke på deg. Kanskje fordi advokaten din først sa at de ti polakkene fikk sparken fordi de var udugelige. Senere - da saken kom for retten - sa du at de ikke fikk sparken, men at arbeidskontrakten var utgått?
— Det var en feilvurdering fra den første advokaten min, sier Kristensen.
- Så advokaten din misforsto deg?
— Ja, han manglet opplysninger, han feiltolket opplysninger, og undersøkte ikke saken godt nok, sier Kristensen.
- Hvordan er det mulig?
— Jeg var syk, og fikk ikke gitt advokaten de opplysningene han skulle ha hatt, forklarer Kristensen.
Hele våren 2011 jobbet Kristensen fra tidlig morgen til sene netter for å få alt klart til sesongen. Da sommeren endelig kom, var han totalt utkjørt. Han hadde ikke kreftene som måtte til for å holde den store gården med 100 ansatte i sving. Da konflikten med de ansatte tårnet seg opp, sa det stopp.
Bevisbyrden
- Så viser det seg i retten at de polske arbeiderne ikke hadde kontrakt?
— De nektet å undertegne kontraktene, derfor hadde de ikke gyldige kontrakter, sier Kristensen.
- Men de kontraktene du mener polakkene skulle undertegnet, manglet også dato for når de skulle slutte. Hvordan kan du da si at de skulle slutte den 21. juli i fjor?
— De hadde fått beskjed. Først på ett møte, så igjen noen dager senere. De fikk beskjed i god tid at sesongen bare varer i tre til fire uker. Vi hadde lovet dem jobb i fire uker. Men vi hadde ikke behov for dem etter det. Det var sent i sesongen og sesongen var dårlig. Dessuten - disse ti var ikke blant de utvalgte som fikk fortsette, fordi de ikke gjorde jobben godt nok, sier Kristensen.
— Den 21. juli var det over 30 som sluttet. De visste at sesongen var over. Det var bare disse ti som nektet å forlate gården, sier Kristensen.
- Nå sier retten at du har bevisbyrden, og at du ikke kan dokumentere dette?
— Men det er sannheten. Jeg lyver ikke. Og en muntlig avtale er like gyldig som en skriftlig avtale. Det har vært formelle feil, det innrømmer jeg. Men jeg var ikke klar over hvor alvorlig det var. Jeg er bare et menneske som prøver å holde skuta flytende, sier Kristensen.
Byråkrati
- Men retten mener dette skal foreligge skriftlig. Er det problemet her, at du har hatt en uoverkommelig papirjobb med 100 ansatte på korttidskontrakter?
— Alle har hatt kontrakter hos oss. Og det har fungert greit tidligere år, slik vi har gjort det. Men disse ti nektet å underskrive kontraktene.
— Nå registrerer vi imidlertid alt som plukkes på hver person med skanner på data, som overføres til lønnsslipper. Vi sørger for kontakten med skattekontoret og at alle har kontrakter på to og tre uker, og at disse forlenges når det er behov for det. I tillegg må de undertegne en kontrakt om hygiene, ettersom det er matproduksjon vi driver med, sier Kristensen.
- Så du har lært noe av dette?
— Ja, men lenge før dommen. Og de må bare organisere seg. Det er ikke riktig at de ble sagt opp fordi de organiserte seg, sier Kristensen.
- Men du sto og viftet med innmeldingsblankettene deres i hånda da du ga dem beskjed om å komme seg vekk - og det på timen?
— Jeg viftet ikke med dem. Jeg hadde dem for å huske navnene deres. De skulle jo ha lønn. Og ettersom ingen andre var organisert måtte vi sjekke om vi skulle gjøre flere ting formelt i forhold til deres medlemskap. Det var derfor jeg trengte blankettene, sier Kristensen.
Konsekvenser
- Tror du dommen vil få konsekvenser hvis den blir stående?
— Det er jeg ikke i tvil om. Rekrutteringen til bransjen er dårlig. Det krever enormt mye arbeid. Det er flere som slutter. Risikoen er stor og prisene på bær lave, samtidig som kostnadene øker. Med mere byråkrati blir det enda vankeligere. Jeg tror mange i bransjen vil se på konsekvensene dommen får for driften deres. Det kan for eksempel være enklere og mer stabilt å kjøre poteter til Sørlandschips, sier han.
Lønn
- Får jordbærplukkerne godt nok betalt?
— Ja!
- Du nøler ikke en gang?
— Nei, de fortjener det de får. De kan tjene godt på akkorden på 56 kroner per kasse. Og så har de sikkerheten med tarifflønn i bunn på 104 kroner timen. Men det er uproblematisk å plukke mellom tre og fem kasser i timen. Jobber de godt i fire til seks uker, kan de kan reise herfra med det som nesten er en årslønn hjemme i Polen, sier Kristensen.
- Jobber det noen nordmenn her?
— Nei. Det har vist seg at det ikke går. Det er for ustabil arbeidskraft, sier Kristensen.